Samarbeidende-Super-E-Demokrati

Samarbeidende Super E-Demokrati - En interaktiv webside. Samarbeidende Super E-Demokrati: En Vitenskapelig Analyse av Fremtidens Deltakende Styresett av Jon Constantine

I. Introduksjon: Visjonen om et Samarbeidende Super E-Demokrati

A. Kontekstualisering av Søken etter Avanserte Demokratiske Modeller Moderne representative demokratier står overfor betydelige utfordringer som truer deres legitimitet og effektivitet. Fenomener som synkende tillit hos borgerne, økende politisk polarisering og en følelse av avstand mellom velgere og styrer er veldokumenterte i mange land.1 Disse utfordringene skaper et presserende behov for å utforske og utvikle innovative demokratiske modeller som kan revitalisere borgerengasjement og styrke demokratiske prosesser. Fremveksten av digitale teknologier tilbyr i denne sammenheng nye og transformative muligheter for å omforme hvordan borgere interagerer med staten og deltar i politiske beslutningsprosesser, og legger grunnlaget for en nytenkning av selve demokratiets infrastruktur.5 Denne søken etter fornyelse er ikke bare en akademisk øvelse, men en respons på reelle demokratiske mangler. Den observerte demokratiske utilfredsheten 3 signaliserer at eksisterende mekanismer ikke fullt ut møter borgernes forventninger eller de komplekse styringsutfordringene i det 21. århundre. Mens e-demokrati 5 og samarbeidende e-demokrati 7 representerer viktige skritt fremover, antyder selve ideen om et "super" e-demokrati en erkjennelse av at disse eksisterende modellene kanskje ikke er tilstrekkelige for å adressere dybden i utfordringene eller fullt ut utnytte potensialet som ligger i nye teknologier og dypere samarbeidsformer. Dette peker mot et ønske om en mer fundamental, transformativ endring snarere enn kun inkrementelle forbedringer. B. Introduksjon til Konseptet "Samarbeidende Super E-Demokrati" / "Collaborative Super E-Democracy" Brukerens forespørsel introduserer begrepet "samarbeidende super e-demokrati", oversatt til engelsk som "collaborative super e-democracy". Tilføyelsen av "super" indikerer en ambisjon om en modell som overgår eksisterende former for e-demokrati eller samarbeidende e-demokrati, siktende mot et mer avansert, forbedret eller dyptgripende integrert system. Den alternative engelske stavemåten, "collaborative super e-democrazy", vil i denne rapporten bli anerkjent som en mulig feilstaving av "e-democracy". Selv om "crazy"-suffikset, hvis det var tilsiktet, kunne tolkes som en leken hentydning til den radikale eller ambisiøse naturen til et slikt system, vil den akademiske analysen fokusere på "collaborative super e-democracy" som et substansielt konsept for demokratisk innovasjon. Den eksplisitte inkluderingen av det norske begrepet "dugnadsånd" i brukerens forespørsel er signifikant. Det forankrer konseptet, i hvert fall i sin opprinnelige ramme, innenfor en norsk sosiokulturell kontekst. Dette antyder at en vellykket konseptualisering og potensiell implementering av et "samarbeidende super e-demokrati" i Norge må resonere med, og strategisk utnytte, denne eksisterende kulturelle kapitalen av frivillig kollektiv samfunnsinnsats.8 Dette understreker en grad av kulturell betingelse og viktigheten av kontekstspesifikk design, heller enn en universell, rent teknokratisk tilnærming. Utfordringen ligger i å oversette denne tradisjonelt analoge og ofte lokaliserte praksisen til en skalerbar digital kontekst. C. Rapportens Mål og Struktur Denne rapporten har som mål å levere en vitenskapelig stringent, dyptgående og helhetlig analyse av konseptet "Samarbeidende Super E-Demokrati". Rapporten vil: Definere konseptet ved å syntetisere eksisterende demokratiske teorier og praksiser innen digital styring. Argumentere for dets nødvendighet i lys av nåværende demokratiske utfordringer. Skaissere mulige overgangsstrategier fra dagens demokratiske situasjon. Kritisk undersøke den sentrale rollen til borgerengasjement og den norske kulturelle verdien "dugnadsånd". Utforske bærekraftige finansieringsmodeller for forskning, utvikling og implementering. Analysen vil bygge på et bredt spekter av akademisk litteratur, relevante politikkdokumenter og illustrerende casestudier. Rapporten er strukturert for å lede leseren fra grunnleggende teoretiske betraktninger, via praktiske implementeringsutfordringer, til fremtidige perspektiver, for å sikre en koherent og omfattende utforskning av temaet. D. Innledende Betraktninger Fremveksten av et konsept som "samarbeidende super e-demokrati" reflekterer en dypere samfunnsmessig og akademisk lengsel etter demokratiske modeller som ikke bare er inkrementelt bedre, men fundamentalt mer i tråd med samtidens samfunnsstrukturer og teknologiske muligheter. Dette signaliserer en proaktiv, snarere enn reaktiv, holdning til demokratisk evolusjon. Det er en anerkjennelse av at mens eksisterende demokratiske former har sine styrker, er det et økende behov for systemer som kan håndtere kompleksitet, fremme inkludering og utnytte kollektiv intelligens på nye måter. Den norske konteksten, med sin unike "dugnadsånd", gir et spesielt interessant utgangspunkt. Denne tradisjonen for frivillig, kollektiv innsats for felleskapet 8 representerer en verdifull sosial kapital som potensielt kan digitaliseres og integreres i et avansert e-demokrati. Dette peker på viktigheten av å designe systemer som ikke bare er teknologisk avanserte, men også kulturelt forankret og i stand til å mobilisere eksisterende samfunnsressurser. En vellykket implementering vil derfor kreve en nøye vurdering av hvordan man kan overføre ånden og mekanismene i dugnad til digitale plattformer, uten å miste dens kjerne av frivillighet og felleskapsfølelse. II. Definering av Samarbeidende Super E-Demokrati: Et Teoretisk Rammeverk For å etablere en robust forståelse av "Samarbeidende Super E-Demokrati", er det nødvendig å dekonstruere dets kjernekomponenter og deretter syntetisere disse til en helhetlig definisjon. Dette innebærer en analyse av e-demokrati, samarbeidende e-demokrati, samarbeidende styring (collaborative governance) i den digitale tidsalder, og deltakende demokrati (participatory democracy). A. Dekonstruksjon av Kjernekomponentene

1. E-demokrati (Elektronisk Demokrati) Definisjon og Evolusjon: E-demokrati innebærer bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i politiske og styringsmessige prosesser.5 Dets utvikling har gått fra enkle offentlige nettsteder og portaler på slutten av 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet, via myndighetenes bruk av sosiale medier for borgerdialog fra rundt 2008, til utviklingen av spesialiserte mobilapplikasjoner for deltakelse og tjenestelevering i 2010-årene.11 Det overordnede målet er å styrke borgerdeltakelse, øke transparens i offentlig forvaltning og forbedre ansvarliggjøring.6 Verktøy og Plattformer: E-demokratiets verktøykasse er mangfoldig og inkluderer nettbaserte deltakelsesplattformer (f.eks. Decidim, Consul 11), sosiale mediekanaler, mobilapplikasjoner (f.eks. FixMyStreet 11), systemer for e-valg og e-petisjoner, samt forum for nettbaserte konsultasjoner og deliberasjon.5 Disse verktøyene fungerer som kanaler for borgere til å uttrykke bekymringer, bidra med kunnskap og bevis, og utøve innflytelse på beslutningsprosesser på ulike forvaltningsnivåer.5 Prinsipper: E-demokratiets etos er forankret i prinsipper om transparens, inkludering og myndiggjøring av borgere.11 Velutformede e-demokratitiltak, spesielt de som presenterer mangfoldig informasjon og aktivt adresserer kognitive skjevheter, har potensial til å kultivere et mer informert og engasjert borgerskap.5 Relevans for Super E-Demokrati: E-demokrati utgjør den essensielle teknologiske infrastrukturen, et repertoar av deltakelsesmekanismer, og en grunnleggende filosofi om digitalt engasjement som et mer avansert "super e-demokrati" nødvendigvis må bygge på og utvide.
2. Samarbeidende E-demokrati (Collaborative E-democracy) Definisjon: Samarbeidende e-demokrati representerer et hybrid demokratisk paradigme som forener elementer fra direkte demokrati (borgerbeslutninger), representativt demokrati (valgte representanters rolle) og e-demokrati (IKT-bruk).7 Det tilrettelegger for et samarbeidsmiljø der både statlige aktører (politikere, etater) og ikke-statlige aktører (NGOer, lobbygrupper, lokalsamfunn, enkeltborgere) i fellesskap kan delta i utformingen og utviklingen av offentlige lover og politikk, ofte gjennom myndighetsgodkjente digitale plattformer eller sosiale nettverk.7 Nøkkeltrekk: Et definerende kjennetegn er at borgerne beholder den endelige stemmeretten i enkeltsaker, et kjennetegn ved direkte demokrati, mens valgte representanter fortsetter å håndtere hovedtyngden av lovgivningsprosesser, noe som reflekterer representativt demokrati.7 Avgjørende er at det inkluderer mekanismer som proxy-stemmegivning eller likvid demokrati, som gjør det mulig for borgere å delegere sin stemmerett i saker eller på områder der de mangler tid, interesse eller ekspertise.7 Politikkprosess: Politikksyklusen i samarbeidende e-demokrati er iterativ og deltakende, og involverer vanligvis faser som kollektiv problemidentifisering, forslagsgenerering fra ulike aktører, grundig evaluering av eksperter og det bredere kollektivet, demokratisk avstemning over forslag, implementering av politikk, og påfølgende revisjon basert på observerte resultater og tilbakemeldinger.7 Denne dynamiske prosessen er designet for å utnytte kollektiv intelligens og fremme kollektiv læring og tilpasning, og legemliggjør prinsipper som ligner "Perpetual Beta" i programvareutvikling.7 Fordeler: En betydelig fordel er potensialet for å forbedre kvaliteten på offentlige beslutninger ved å innlemme et bredere spekter av perspektiver og sikre at beslutninger er mer robust forankret i solid kunnskap og resonnement.7 Relevans for Super E-Demokrati: Samarbeidende e-demokrati er en direkte konseptuell forløper. Det bidrar med den vitale "samarbeidende" dimensjonen, en strukturert metodikk for politikkutvikling i fellesskap, og prinsippet om delt beslutningsmakt, som alle vil bli intensivert i en "super" iterasjon.
3. Samarbeidende Styring (Collaborative Governance) i den Digitale Tidsalder Definisjon: Samarbeidende styring refererer til en styringsform der offentlige organer bevisst og formelt engasjerer ikke-statlige aktører (borgere, NGOer, private virksomheter) i konsensusorienterte, deliberative og kollektive beslutningsprosesser med sikte på å formulere eller implementere offentlig politikk, eller forvalte offentlige programmer og tjenester.15 Det innebærer i seg selv en utvisking av de tradisjonelle grensene mellom offentlig, privat og sivil sektor for å takle komplekse, sammenkoblede samfunnsutfordringer.15 Digital Kontekst: I den moderne æra er digitale teknologier ikke bare verktøy eller tilretteleggere for samarbeid, men kan også fungere som 'ikke-menneskelige aktører' som kan tilby nye løsninger og systemisk forståelse av komplekse interaksjoner.15 Krysningspunktet mellom samarbeidende styring og gjennomgripende teknologisk disrupsjon er en uunngåelig realitet i moderne offentlig forvaltning.15 Samarbeidende Digital Transformasjon (Collaborative Digital Transformation - CDT): Dette fremvoksende konseptet betegner fusjonen av prinsipper for samarbeidende styring med strategier for digital transformasjon.15 CDT posisjoneres som et avgjørende, men foreløpig underutforsket, rammeverk som kan forbedre offentlig styring og føre til mer effektive resultater av digital transformasjon. Det innebærer å utnytte digitale verktøy og plattformer for å effektivisere prosesser, øke effektiviteten og fremme robust samarbeid og kunnskapsdeling blant alle interessenter som er involvert i å drive endring og innovasjon i offentlig politikk og tjenester.15 Forskning indikerer at dette er et relativt nytt felt med rask vekst.15 Relevans for Super E-Demokrati: Samarbeidende styring gir den overordnede filosofien om partnerskap mellom flere interessenter og felles problemløsning. CDT fremhever spesifikt den integrerte rollen digital transformasjon spiller for å oppnå disse samarbeidsmålene, noe som gjør det sentralt for operasjonaliseringen av en avansert, digitalt mediert demokratisk modell.
4. Deltakende Demokrati (Participatory Democracy) Definisjon: Deltakende demokrati fremhever viktigheten av aktiv og direkte samfunnsinvolvering i beslutningsprosesser, og strekker seg utover tradisjonelle representasjonsformer der folkevalgte handler på vegne av velgerne. Det involverer mekanismer for innbyggere til å gi innspill, tilbakemeldinger og i samarbeid forme utkast til beslutninger og politikk.18 Kjerneformålet er å sikre at et mangfold av stemmer blir hørt og genuint vurdert i politikkutformingen.18 Fordeler: Bruken av deltakende tilnærminger kan gi en rekke fordeler, inkludert økt borgerengasjement og en mer informert befolkning; forbedrede politikkresultater som bedre reflekterer samfunnets behov og ønsker; økt transparens i forvaltningen; større legitimitet og offentlig oppslutning om beslutninger tatt med bred medvirkning; betydelig pedagogisk verdi for borgerne når det gjelder komplekse politiske spørsmål og offentlige prosesser; og innlemmelsen av et rikere mangfold av perspektiver som fører til mer helhetlige og inkluderende løsninger.18 Verktøy: Digitale plattformer har dyptgripende endret hvordan myndigheter engasjerer seg med lokalsamfunn, og muliggjør hybride deltakelsesmodeller som kombinerer styrkene ved digital tilgjengelighet med fysiske møter, og dermed når et bredere og mer mangfoldig publikum.18 Relevans for Super E-Demokrati: Deltakende demokrati forsterker den borgerorienterte etosen som må være kjernen i et "super e-demokrati". Det understreker imperativet for direkte, kontinuerlig og meningsfull borgerinvolvering i alle aspekter av styringen. B. Syntese av en Definisjon for "Samarbeidende Super E-Demokrati" Basert på dekonstruksjonen av kjernekomponentene, kan "Samarbeidende Super E-Demokrati" defineres som følger: Kjernedefinisjon: "Samarbeidende Super E-Demokrati" er et avansert, dypt integrert og dynamisk demokratisk system. Det synergiserer de deltakende verktøyene og tilgjengeligheten til e-demokrati, etosen for samskaping mellom flere interessenter fra samarbeidende e-demokrati og samarbeidende styring, og den dyptgripende borgerbemyndigelsen som kjennetegner deltakende demokrati. Denne modellen utnytter strategisk sofistikerte, etisk styrte digitale teknologier – potensielt inkludert kunstig intelligens (KI), avansert dataanalyse og sikre distribuerte reskontroteknologier – for å kultivere et kontinuerlig, adaptivt og kunnskapsdrevet økosystem for politikkutforming. Innenfor dette økosystemet fungerer borgere, fageksperter, sivilsamfunnsorganisasjoner og offentlige myndigheter som likeverdige partnere, som i samarbeid identifiserer samfunnsutfordringer, utvikler innovative løsninger, samproduserer og implementerer offentlig politikk, og grundig evaluerer resultatene. Nøkkelegenskaper: Radikal Inkludering og Rettferdighet: Proaktive, systemiske tiltak for å bygge bro over alle former for digital kløft (tilgang, ferdigheter, motivasjon) og sikre at alle samfunnssegmenter, spesielt marginaliserte og underrepresenterte grupper, kan delta meningsfullt og rettferdig. Dette involverer universell utforming og kulturelt sensitive engasjementsstrategier.11 Dypt og Kontinuerlig Samarbeid: Borgerinvolvering er ikke episodisk eller kun konsultativ, men dypt forankret og kontinuerlig gjennom hele politikksyklusen – fra innledende agendasetting og problemdefinering til felles løsningsdesign, implementeringsovervåking og iterativ politikkrevisjon. Kunnskapsdrevet og KI-forsterket Deliberasjon: Plattformer er omhyggelig designet for å presentere mangfoldig, verifisert informasjon, tilrettelegge for strukturert og konstruktiv deliberasjon, og integrere ekspertkunnskap med borgernes innsikt og levde erfaringer. Dette kan innebære etisk bruk av KI for oppgaver som informasjonssyntese, argumentasjonskartlegging, skjevhetsdeteksjon og identifisering av fremvoksende konsensus.5 Likvid og Delegerbar Deltakelse: Inkorporerer svært fleksible mekanismer for deltakelse, som avanserte proxy-stemmesystemer eller likvid demokrati-funksjoner, som lar borgere dynamisk modulere sitt nivå og sin form for engasjement basert på spesifikke interesser, ekspertise og tilgjengelig tid.7 Systemisk Læring og Tilpasning ("Perpetual Beta"): Hele systemet er designet som et lærende system, preget av "perpetual beta"-prinsipper.7 Det utvikler seg kontinuerlig basert på sanntidstilbakemeldinger, ytelsesdata, konsekvensanalyser og endrede samfunnsbehov, noe som fremmer institusjonell smidighet. Radikal Transparens og Verifiserbar Ansvarlighet: Benytter sanntidssporing av politikkprosesser, overholdelse av prinsipper for åpne data som standard, og robuste, verifiserbare mekanismer for å holde alle deltakende aktører (statlige og ikke-statlige) ansvarlige for sine bidrag og beslutninger.14 Dette kan innebære bruk av blokkjedeteknologi for uforanderlige registreringer av nøkkelbeslutninger eller bidrag. Kulturelt Forankret Engasjement (f.eks. "Dugnadsånd"): Aktivt fremmer og integrerer kulturelt resonante former for kollektivt ansvar og frivillig bidrag (som den norske "dugnadsånden") innenfor det digitale demokratiske rammeverket, og utnytter dermed eksisterende sosial kapital. Skillende Trekk fra Eksisterende Modeller: "Samarbeidende Super E-Demokrati" sikter mot å bevege seg utover nåværende e-demokratimodeller ved å legge vekt på dypt, kontinuerlig og institusjonalisert samarbeid og samskaping, snarere enn primært å fokusere på episodisk deltakelse eller informasjonsformidling. Det søker å avansere utover standard samarbeidende e-demokrati ved å se for seg mer sofistikert og etisk forankret teknologisk integrasjon (f.eks. KI for deliberasjonsstøtte, avansert dataanalyse for konsekvensanalyse av politikk, sikre og transparente reskontroteknologier) og potensielt en mer betydelig og formalisert delegering av beslutningsmyndighet og medeierskap til bemyndigede samarbeidskonstellasjoner bestående av borgere, eksperter og myndigheter. Det legger også sterkere vekt på proaktiv inkludering og kontinuerlig systemisk læring. Det er tydelig at et slikt system innebærer et paradigmeskifte. Tradisjonelle, hierarkiske strukturer for politikkutforming, der politikere fatter beslutninger, byråkrater implementerer, og borgere konsulteres sporadisk, vil bli fundamentalt utfordret. "Samarbeidende Super E-Demokrati" peker mot en mer nettverksbasert og distribuert styringsform, der autoritet og ansvar deles bredere.7 Dette har dyptgripende implikasjoner for rollene til folkevalgte, offentlig forvaltning og selve lederskapet i politikken. Videre må den teknologiske ryggraden i et slikt system være usedvanlig robust, sikker og etisk forsvarlig. "Super"-prefikset antyder en avhengighet av banebrytende teknologier. Selv om disse teknologiene har et enormt potensial, introduserer de også betydelige risikoer (f.eks. KI-drevet manipulasjon, personvernkrenkelser) hvis de ikke styres med varsomhet.5 Etisk KI-styring og robust cybersikkerhet blir derfor ikke bare tilleggsfunksjoner, men absolutte forutsetninger for systemets legitimitet og pålitelighet.6 Det er også viktig å anerkjenne at "Samarbeidende Super E-Demokrati" per i dag ikke er et etablert akademisk begrep. Denne rapporten bidrar dermed til den innledende konseptualiseringen, basert på brukerens utgangspunkt og en syntese av eksisterende, relaterte teorier. Dette gir en mulighet til å forme et fremtidsrettet konsept som kan peke ut en mulig utviklingsvei for demokratiske systemer i en stadig mer digitalisert verden. Tabell 1 gir en komparativ oversikt over sentrale demokratiske konsepter for å tydeliggjøre hvordan "Samarbeidende Super E-Demokrati" bygger på og skiller seg fra eksisterende modeller. Tabell 1: Komparativ Oversikt over Demokratiske Konsepter Konsept Kjerne-prinsipper Nøkkel-mekanismer/Verktøy Borgerens Rolle Primære Fordeler Typiske Utfordringer/Begrensninger Tradisjonelt Representativt Demokrati Representasjon, ansvarlighet, periodiske valg Valg, parlamenter, politiske partier, lovgivningsprosesser Velger Stabilitet, effektivitet (i teorien), ekspertise hos representanter Borgerapati, elitedominans, lav responsivitet, polarisering E-demokrati Transparens, tilgjengelighet, økt deltakelse via IKT Nettportaler, e-avstemning (pilot), e-petisjoner, online konsultasjoner, sosiale medier for informasjonsspredning/dialog Informasjonsmottaker, sporadisk bidragsyter, e-velger (potensielt) Økt tilgjengelighet til informasjon, potensial for bredere deltakelse, effektivisering av tjenester Digital kløft, cybersikkerhet, personvern, informasjons-overbelastning, kvalitet på deltakelse Samarbeidende E-demokrati Hybrid (direkte/representativt), samarbeid, kollektiv intelligens, e-deltakelse Regjerings-sanksjonerte plattformer, proxy-stemming, policy-sykluser (idé, forslag, evaluering, avstemning, revisjon) Medutvikler, med-evaluator, direkte stemmeberettiget (på saker) Bedre beslutningskvalitet, økt legitimitet, lærende system Skalerbarhet, kompleksitet, sikring av reell innflytelse, ressurskrevende prosesser Deltakende Demokrati Aktiv samfunns-involvering, direkte påvirkning, mangfold av stemmer Borgerforsamlinger, folkemøter, deltakende budsjettering, digitale plattformer for innspill Aktiv deltaker, med-beslutningstaker (i varierende grad) Økt engasjement, bedre politikk-relevans, økt transparens og legitimitet Representativitet, ressurskrevende, fare for "NIMBY"-isme, integrering med formelle systemer Samarbeidende Styring (Digitalt) Multi-stakeholder partnerskap, konsensus-orientering, delt problemløsning, CDT Formelle samarbeids-strukturer, digitale plattformer for samhandling, data-deling, felles beslutningsprosesser Partner, med-produsent av offentlige goder/tjenester Mer robuste løsninger på komplekse problemer, økt eierskap, ressurs-mobilisering Maktubalanser mellom aktører, transaksjons-kostnader, treghet i prosesser, sikring av ansvarlighet Samarbeidende Super E-Demokrati (Foreslått) Radikal inkludering, dypt og kontinuerlig samarbeid, kunnskapsdrevet KI-forsterket deliberasjon, likvid deltakelse, systemisk læring, radikal transparens, kulturelt forankret engasjement Avanserte, etisk styrte IKT-plattformer (KI, analyse, DLT), integrerte policy-økosystemer, "dugnads"-mekanismer Med-skaper, medeier av prosesser og resultater, kontinuerlig bidragsyter Transformativ politikk-kvalitet, høy legitimitet og tillit, myndiggjort og kompetent borgerskap, systemisk innovasjon, resiliens Ekstrem kompleksitet, etiske dilemmaer (KI, data), risiko for teknologisk determinisme, sikring av reell makt-deling, betydelige ressursbehov (kompetanse, finans), kulturell tilpasning

Kilder for tabellinnhold: 5 og rapportens syntetiserte definisjon. III. Nødvendigheten av Samarbeidende Super E-Demokrati i Samtiden Behovet for å utforske og potensielt implementere et system som Samarbeidende Super E-Demokrati springer ut av en erkjennelse av at eksisterende demokratiske modeller sliter med å møte utfordringene og mulighetene i det 21. århundre. Både generelle demokratiske underskudd og spesifikke kontekstuelle drivere, som i Norge, understreker dette imperativet. A. Adressering av Demokratiske Defekter og Utfordringer i Moderne Demokratier Moderne demokratier, inkludert veletablerte sådanne, står overfor en rekke vedvarende og ofte forverrede utfordringer: Erosjon av Tillit og Legitimitet: En bekymringsfull trend i mange OECD-land er en markant nedgang i offentlighetens tillit til sentrale samfunnsinstitusjoner, inkludert nasjonale myndigheter.2 Denne tillitskrisen svekker myndighetenes evne til å håndtere presserende samfunnsutfordringer, som klimaendringer og økende ulikhet, og kan bidra til politisk fremmedgjøring og økt polarisering.2 Demokratiske defekter, forstått som avvik mellom demokratiske institusjoners faktiske ytelse og borgernes forventninger, undergraver systemets legitimitet.3 Et Samarbeidende Super E-Demokrati har som et sentralt mål å motvirke denne erosjonen ved å fremme større åpenhet i styresettet, gjøre beslutningsprosesser mer deltakende og dermed mer representative for borgernes behov og verdier, og forbedre myndighetenes responsivitet.2 Politisk Polarisering: Samtidens demokratier preges i økende grad av intens partipolitisk polarisering, der den politiske diskursen blir uforsonlig og politiske motstandere betraktes som fiender snarere enn legitime meningsmotstandere.1 Dette kan lamme beslutningsprosesser og erodere demokratiske normer. Sosiale mediers arkitektur, med potensial for ekkokamre og filterbobler, kan forsterke denne polariseringen.33 Velutformede samarbeidsplattformer innenfor et super e-demokrati kan aktivt fremme konstruktiv dialog, tilrettelegge for forståelse på tvers av ulike synspunkter, og støtte konsensusbygging, og dermed motvirke de splittende effektene av polarisering.33 Borgerlig Fremmedgjøring og Apati: Begrensede eller symbolske muligheter for meningsfull deltakelse kan føre til utbredt borgerlig fremmedgjøring og politisk apati.36 Den tradisjonelle modellen for demokratisk deltakelse, ofte redusert til å stemme ved valg med flere års mellomrom (en "kryss av i en boks hvert 5. år"-øvelse, som Nesta formulerer det 35), oppleves i økende grad som utilstrekkelig for å møte borgernes ønske om kontinuerlig innflytelse og involvering. Samarbeidende Super E-Demokrati, i sin natur, tilbyr kontinuerlige, mangfoldige og potensielt mer innflytelsesrike kanaler for engasjement. Dette kan revitalisere det sivile liv ved å myndiggjøre borgerne og gjøre deres deltakelse mer meningsfull og konsekvensrik.7 Ulikhet og Ekskludering i Politiske Prosesser: Sosioøkonomisk ulikhet kan betydelig redusere kvaliteten på demokratiet ved å skape ulik tilgang til politisk innflytelse.1 Videre kan den digitale kløften – som omfatter ulikheter i tilgang til teknologi, digitale ferdigheter og digital selvtillit – ekskludere marginaliserte grupper fra å delta i e-demokratitiltak, og dermed forsterke eksisterende ulikheter.6 En kjernekomponent i Samarbeidende Super E-Demokrati må være en forpliktelse til radikal inkludering. Dette innebærer proaktive strategier for digital inkludering, design for likeverdig tilgang, og sikring av at stemmene og perspektivene til alle samfunnssegmenter aktivt blir oppsøkt og integrert.22 Den Gjennomgripende Innflytelsen av Misinformasjon og Desinformasjon: Den raske spredningen av misinformasjon, desinformasjon og feilinformasjon gjennom digitale kanaler utgjør en alvorlig trussel mot informert offentlig debatt, valgintegritet og tillit til demokratiske prosesser.2 Samarbeidende Super E-Demokrati-plattformer kan innlemme robuste mekanismer for faktasjekking, kildeverifisering, fremming av mediekunnskap blant deltakerne, og fostring av kritisk engasjement med informasjon. Dette er i tråd med oppfordringer om å bekjempe falske nyheter og investere i informasjon av offentlig interesse.35 B. Den Norske Konteksten: Spesifikke Drivkrefter og Uutnyttet Potensial For Norge er det flere spesifikke faktorer som gjør utforskningen av et Samarbeidende Super E-Demokrati særlig relevant: Nasjonal Digitaliseringsstrategi ("Digitalt hele livet" og "Fremtidens digitale Norge"): Norge har formulert ambisiøse nasjonale strategier som tar sikte på å posisjonere landet som en ledende digital nasjon. Disse strategiene legger vekt på å skape enklere, tryggere og mer sømløse digitale tjenester for innbyggerne, fremme et konkurransedyktig næringsliv, og forbedre effektiviteten og brukervennligheten i offentlig sektor.22 Sentrale mål inkluderer å styrke styring og samordning av digitaliseringen i offentlig sektor og sikre omfattende digital inkludering.42 Et rammeverk for samarbeidende super e-demokrati er i sterk overensstemmelse med disse strategiske nasjonale målene ved å tilby en konkret modell for å utnytte digitalisering for bedre styring, mer borgerorienterte tjenester og dypere demokratisk engasjement. Behov for Innovasjon i Offentlig Sektor og Økt Effektivitet: Det er et bredt anerkjent imperativ for kontinuerlig innovasjon innen norsk offentlig sektor. Dette drives av behovet for å møte komplekse samfunnsutfordringer som en aldrende befolkning, etterspørselen etter en større og mer kompetent arbeidsstyrke, og bærekraftig ressursforvaltning.42 Samarbeidende Super E-Demokrati kan fungere som en kraftfull motor for innovasjon i offentlig sektor. Ved å direkte involvere innbyggere og ulike interessenter i samskaping av offentlige tjenester og politikk, kan det føre til mer skreddersydde, effektive og virkningsfulle løsninger. Høy Sosial Tillit og Eksisterende Deltakelseskultur: Norge kjennetegnes av generelt høye nivåer av sosial tillit, inkludert tillit til offentlige institusjoner og tilfredshet med offentlige tjenester.50 Videre finnes det etablerte, om enn noen ganger begrensede, mekanismer for borgerdeltakelse, slik som "innbyggerforslag" hjemlet i kommuneloven (§ 39a).51 Dette høye tillitsnivået og den eksisterende, om enn grunnleggende, deltakende infrastrukturen gir et fruktbart jordsmonn for å dyrke frem mer avanserte og dypt samarbeidende demokratiske modeller. Et super e-demokrati kan bygge på og betydelig forbedre disse eksisterende kanalene, og utnytte den etablerte sosiale kapitalen. Identifiserte Utfordringer og Muligheter for E-demokrati i Norge: Nåværende e-demokratitiltak i Norge, spesielt på kommunalt nivå, har som mål å styrke innbyggernes demokratiske kunnskap, øke deltakelsen og fornye eksisterende demokratiske strukturer.12 Imidlertid vedvarer utfordringer, inkludert å sikre at digitale tiltak når hele befolkningen (overvinne den digitale kløften) og garantere at innbyggernes innspill får reelle konsekvenser og politisk gjennomslag.12 En "super" e-demokratimodell må være utformet for å systematisk adressere disse kjente utfordringene. Dette innebærer robuste strategier for digital inkludering og klare, transparente veier for å integrere borgerbidrag i formelle beslutningsprosesser. Lærdommer fra Trondheim Smart City-prosjektet (+CityxChange): Dette ambisiøse prosjektet, som hadde som mål å fremme borgerdeltakelse og samskaping i overgangen til en positiv energiby, avdekket betydelige utfordringer med å omsette uttalte deltakelsesmål til reell borgerbemyndigelse. Institusjonelle barrierer, innflytelsen fra konkurranseutsatte finansieringsstrukturer, og et misforhold mellom tilnærminger og faktisk praksis ble identifisert som sentrale hemmende faktorer.53 Trondheimserfaringen gir kritiske, advarende lærdommer for design og implementering av et super e-demokrati. Den understreker behovet for å bevege seg utover symbolsk deltakelse og å konstruere styringsstrukturer og prosesser som sikrer genuin borgermakt og innflytelse fra starten av. C. Forventede Fordeler med Samarbeidende Super E-Demokrati Implementeringen av et Samarbeidende Super E-Demokrati kan potensielt gi en rekke betydelige fordeler: Forbedret Demokratisk Legitimitet og Tillit: Ved systematisk å øke borgernes meningsfulle involvering, sikre transparens i prosesser og forbedre myndighetenes respons på borgernes behov, kan et super e-demokrati betydelig styrke offentlighetens tillit til demokratiske institusjoner og legitimiteten til politiske beslutninger.6 Bedre Politikkvalitet, Relevans og Effektivitet: Involveringen av et mangfold av interessenter – inkludert borgere med verdifull levd erfaring, fageksperter med spesialisert kunnskap, og sivilsamfunnsorganisasjoner med innsikt fra grasrota – kan føre til utviklingen av mer informert, innovativ, robust og effektiv politikk som er bedre tilpasset for å løse komplekse og mangefasetterte samfunnsbehov.7 Denne prosessen utnytter eksplisitt kollektiv intelligens.7 Økt Transparens og Verifiserbar Ansvarlighet: Bruken av åpne digitale plattformer og klart definerte samarbeidsprosesser kan gjøre myndighetenes handlinger og beslutningsveier mer synlige og tilgjengelige for offentligheten. Dette kan igjen gjøre offentlige tjenestepersoner og deltakende institusjoner mer direkte ansvarlige for sine handlinger og forpliktelser.6 Myndiggjorte, Engasjerte og Opplyste Borgere: Å tilby meningsfulle, kontinuerlige muligheter for deltakelse og innflytelse kan fremme et mer aktivt, informert og ansvarlig borgerskap. Dette bidrar til å styrke sosial samhørighet, bygge sivil kapasitet og forbedre kollektive problemløsningsevner.18 Større Effektivitet og Innovasjon i Styresettet: Strømlinjeformede digitale prosesser, kombinert med samarbeidende problemløsning og samskaping av tjenester, kan føre til en mer effektiv allokering og bruk av offentlige ressurser, og kan stimulere til innovasjon i offentlig tjenesteyting.11 D. Dypere Betraktninger og Implikasjoner Det fundamentale imperativet for et system som Samarbeidende Super E-Demokrati strekker seg utover kun å reparere eksisterende demokratiske mangler. Det handler også om proaktivt å frigjøre et latent samfunnspotensial. Ved å dypt og systematisk engasjere borgernes mangfoldige kunnskap, erfaringer og kreativitet, kan et slikt system utnytte et betydelig utvidet reservoar av kollektiv intelligens og oppfinnsomhet for problemløsning og samfunnsutvikling, på måter som nåværende, mer restriktive systemer ikke kan.7 Norges nasjonale digitaliseringsstrategi har allerede ambisjoner om innovasjon og økt effektivitet 42; et "super"-system vil logisk sett forsterke disse aspektene og antyde en overgang fra et rent problemfiksende paradigme til et som aktivt frigjør potensial. En kritisk, ofte underkommunisert, spenning eksisterer mellom drivkraften for administrativ effektivitet (et vanlig mål for digitalisering av offentlig sektor 11) og de iboende deliberative, og derfor potensielt mer tidkrevende, prosessene som kreves for genuint, inkluderende samarbeid i et super e-demokrati. Å balansere disse ofte konkurrerende kravene til hurtighet og dybde vil være en sentral design- og implementeringsutfordring.7 Erfaringer fra Trondheim viste hvordan kortsiktige prosjektmål kunne komme i konflikt med behovene for langsiktig, meningsfullt borgerengasjement.53 Et super e-demokrati må arkitektonisk og kulturelt finne måter å forene disse potensielt motstridende imperativene. Den norske konteksten, preget av høy sosial tillit 50 og den kulturelt forankrede verdien av "dugnadsånd" innenfor en robust velferdsstat 9, kan utgjøre et unikt gunstig miljø for å pilotere og utvikle en så avansert samarbeidsorientert demokratisk modell. Imidlertid vil dens endelige suksess, selv i Norge, være avhengig av effektiv håndtering av spesifikke nasjonale utfordringer, som å sikre omfattende digital inkludering for alle demografiske grupper 23 og å utforme mekanismer som garanterer at digital deltakelse oversettes til påviselig og meningsfull innflytelse på politiske resultater.12 Mens den norske konteksten er lovende, er den ikke uten sine spesifikke hindringer som et super e-demokratidesign må overvinne. IV. Overgangsveier til Samarbeidende Super E-Demokrati Overgangen til et Samarbeidende Super E-Demokrati er en kompleks, flerdimensjonal prosess som krever strategiske intervensjoner på tvers av politiske, juridiske, institusjonelle, teknologiske og sosiokulturelle domener. Det er ikke en enkel teknologisk oppgradering, men en dyptgripende transformasjon av hvordan demokrati praktiseres og oppleves. A. Utvikling av Robuste Politiske og Juridiske Rammeverk En fundamental forutsetning er etableringen av klare, juridisk forankrede og tilpasningsdyktige rammeverk som definerer strukturer, roller, ansvar, protokoller og beslutningsprosesser for samarbeid mellom flere interessenter i en digital kontekst.56 Dette rammeverket må eksplisitt adressere spilleregler for digital interaksjon, avgrensning av makt og plikter mellom borgere, myndigheter og andre aktører, utformingen av eventuelle styrings- eller tilsynsorganer for e-demokratisystemet, transparente beslutningsalgoritmer (ved bruk av KI), og strukturen til komiteer eller arbeidsgrupper som opererer innenfor dette digitale rommet.57 Dette vil kreve en grundig gjennomgang og potensiell endring av eksisterende lovgivning. For eksempel må Norges kommunelov, spesielt bestemmelsene om innbyggerforslag (§ 39a 51), kanskje revideres for fullt ut å muliggjøre, legitimere og integrere dypere former for digital borgerdeltakelse, samskaping og potensielt direkte demokratiske mekanismer som digitalt tilrettelagte folkeavstemninger i spesifikke saker. Nye juridiske problemstillinger vil oppstå knyttet til sikker digital identitetsforvaltning, dataeierskap og suverenitet innenfor samarbeidsplattformer, den juridiske statusen og ansvarligheten til algoritmiske beslutningsstøtteverktøy, og den formelle gyldigheten av politiske beslutninger eller anbefalinger som er samskapt gjennom super e-demokratiplattformer.58 Nylige diskusjoner i Stortinget om grunnlovsforslag for borgerinitierte nasjonale forslag og folkeavstemninger 51 viser en pågående, kompleks debatt. Selv om det er tverrpolitisk interesse for å styrke direkte deltakelse, vedvarer betydelige bekymringer om den potensielle innvirkningen på det etablerte representative demokratiske systemet og de presise juridiske mekanismene for integrering. Kontroll- og konstitusjonskomiteens generelle motvilje mot å godkjenne vidtrekkende grunnlovsendringer på dette stadiet 51 indikerer at juridiske reformer for et super e-demokrati vil kreve grundig begrunnelse, bred politisk konsensus og forsiktig navigering for å sikre kompatibilitet med eksisterende konstitusjonelle prinsipper. NOU 2001:3 drøfter også argumenter for og imot folkeavstemninger og borgerinitiativer, og belyser den lange historien med debatt om disse temaene i Norge.60 Videre er vellykkede implementeringer avhengige av robuste nasjonale rammeverk for digital samhandling og interoperabilitet, slik som Digdirs "Rammeverk for digital samhandling".59 Disse rammeverkene må sikre sømløs og sikker datautveksling, tjenesteintegrasjon og prosesskoordinering på tvers av ulike forvaltningsnivåer (nasjonalt, regionalt, lokalt) og ulike offentlige sektorer. Dette inkluderer å adressere juridiske, organisatoriske, semantiske og tekniske dimensjoner av interoperabilitet. B. Essensielle Institusjonelle og Teknologiske Transformasjoner Overgangen krever også betydelige endringer i både institusjonelle strukturer og teknologisk infrastruktur: Institusjonelle Reformer: Offentlig forvaltning må rekonfigureres for å støtte samskaping og delt beslutningstaking, og bevege seg bort fra silobaserte strukturer.15 Dette kan innebære å skape nye roller, avdelinger eller organer dedikert til å tilrettelegge for samarbeidende e-demokrati. Det må etableres klare mandater og ansvarlighetsstrukturer for hvordan borgerinnspill fra super e-demokratiplattformer mates inn i formell politikkutforming.7 Offentlige tjenestepersoner må få opplæring i tilrettelegging, digital kompetanse og samarbeidsmetoder.32 Teknologisk Infrastruktur: Avanserte E-deltakelsesplattformer: Utvikling eller anskaffelse av sofistikerte, sikre og brukervennlige plattformer som støtter ulike deltakelsesmekanismer (deliberasjon, forslagsutvikling, avstemning, tilbakemelding).11 Eksempler som Decidim og Consul 11 tilbyr utgangspunkter, men en "super"-versjon kan kreve mer avanserte funksjoner. Sikre Digitale Identitetssystemer: Robuste og universelt tilgjengelige digitale ID-systemer (f.eks. utvidelse av nåværende norske e-ID-løsninger som BankID, MinID 62) er fundamentale for sikker og verifiserbar deltakelse.63 Dataanalyse og KI for Styring: Etisk distribusjon av KI og stordataanalyse for å støtte deliberasjon (f.eks. oppsummering av diskusjoner, identifisering av konsensuspunkter), forbedre politikkmodellering og øke transparens.6 Dette krever nøye oppmerksomhet på etiske retningslinjer og skjevhetsreduserende tiltak.27 Åpen Data-infrastruktur: Fremme tilgjengeligheten og brukervennligheten av åpne offentlige data for å myndiggjøre borgere og støtte kunnskapsbasert politikkutforming.46 C. Overvinne Systemiske Barrierer Flere systemiske barrierer må adresseres proaktivt: Bygge Bro over den Digitale Kløften og Sikre Digital Kompetanse: Strategier: Universell tilgang til høyhastighetsinternett, rimelige enheter, målrettede opplæringsprogrammer i digitale ferdigheter for alle aldersgrupper og demografier, brukervennlig design av plattformer, og veiledningstjenester (f.eks. i biblioteker, kommunale servicekontorer).6 Norsk Kontekst: Til tross for høy internettpenetrasjon, er digital ekskludering fortsatt en bekymring, spesielt for eldre, personer med nedsatt funksjonsevne og noen innvandrergrupper.23 Digdirs strategier for digital inkludering er sentrale.38 Håndtere Cybersikkerhetstrusler og Personvernhensyn: Strategier: Robuste sikkerhetstiltak for plattformer, kryptering, kontinuerlig overvåking, transparente datapolicyer, overholdelse av personvernlovgivning (f.eks. GDPR), og klar ansvarlighet for datainnbrudd.6 Norsk Kontekst: Datatilsynet spiller en avgjørende rolle i å føre tilsyn med personvernet.66 Offentlighetens tillit til hvordan offentlig sektor håndterer personopplysninger må styrkes.44 Redusere Institusjonell Motstand og Fremme Sosiokulturell Tilpasning: Strategier: Sterkt politisk lederskap og vilje, demonstrasjon av konkrete fordeler for borgere og tjenestepersoner, faset implementering som starter med pilotprosjekter, investering i endringsledelse, og fremming av en kultur preget av åpenhet og samarbeid innen offentlige institusjoner.6 Erfaringene fra Trondheims smartbyprosjekt 53 understreker utfordringen med institusjonell motstand og behovet for å samkjøre prosjektstrukturer med reelle deltakelsesmål. D. Læring fra Pilotprosjekter og Internasjonale Erfaringer En vellykket overgang vil bygge på læring fra både nasjonale initiativer og internasjonal beste praksis: Norske Initiativer: Stimulab-programmet (Digdir): Fremmer brukersentrert innovasjon i offentlig sektor. Prosjekter som "Innbyggerstemmen" fra Politidirektoratet gir verdifulle lærdommer om å innlemme borgerperspektiver i tjenesteutvikling og drift.67 Et sentralt læringspunkt er verdien av metodisk, systematisk borgerinvolvering i ulike stadier: som medprodusent, medutvikler og medbidragsyter. KS (Kommunesektorens organisasjon): Støtter kommunal digitalisering og innovasjon.73 Deres rolle i å koordinere kommunale behov og fremme fellesløsninger er vital. "Veileder i e-demokrati": Gir tips til norske kommuner, med vekt på lokale behov, forankring i lokalsamfunnet, teknologi som virkemiddel, og god planlegging.12 Evaluering av Lokaldemokratitiltak (NORCE/ISF): Forskning på demokratitiltak i foregangskommuner belyser utfordringer med rekruttering, representativitet og kobling av deltakelse til det representative systemet, og gir læringspunkter for effektiv medbestemmelse.79 Sentrale anbefalinger inkluderer målrettet rekruttering, tydelighet om hvordan innspill brukes, og konkret tilbakemelding. Internasjonale Plattformer og Beste Praksis: Plattformer som Decidim (Barcelona, Helsinki) og Consul (Madrid, New York City) demonstrerer vellykket e-deltakelse.11 Estlands e-valg og e-Residency-programmer 6 er anerkjente eksempler på avansert digital forvaltning. OECDs retningslinjer for åpen forvaltning, borgerdeltakelse og digital tjenestelevering gir verdifulle rammeverk.2 E. Strategiske Overveielser for Overgangen Overgangen til et Samarbeidende Super E-Demokrati er ikke bare en teknologisk oppgradering, men en dyptgripende sosioteknisk og politisk transformasjon. Suksess avhenger av en samtidig utvikling av juridiske rammeverk, institusjonelle kulturer, teknologiske kapasiteter og borgerkompetanser.6 En svikt på ett område kan undergrave hele bestrebelsen. Den norske modellen, som ofte kjennetegnes av en "nedenfra-og-opp"-tilnærming i kommunal innovasjon (f.eks. Stimulab-prosjekter, KS-initiativer), står i kontrast til behovet for et "ovenfra-og-ned"-basert nasjonalt rammeverk (digital identitet, lovreformer, kjerneinfrastruktur). En vellykket overgang vil kreve et synergisk samspill mellom nasjonal strategi og lokal eksperimentering.43 Videre innebærer "perpetual beta"-naturen til samarbeidende e-demokrati 7 at selve overgangen vil være en kontinuerlig prosess med læring og tilpasning, snarere enn en engangsimplementering. Dette krever institusjonell smidighet og en toleranse for eksperimentering og sporadiske feilslag, noe som utfordrer tradisjonell offentlig sektor-prosjektledelse.67 Tabell 2 skisserer et rammeverk for overgangen til Samarbeidende Super E-Demokrati i Norge, og belyser nøkkeldimensjoner og handlinger. Tabell 2: Rammeverk for Overgang til Samarbeidende Super E-Demokrati i Norge Overgangs-dimensjon Nøkkelhandlinger/Strategier Kritiske Suksessfaktorer Potensielle Norske Hovedaktører/Eksempler Sentrale Utfordringer Juridisk & Politisk Reform Utvikle lovgivning for dyp digital deltakelse; etablere juridisk status for samskapte beslutninger; sikre personvern og dataeierskap. Bred politisk konsensus; juridisk klarhet og robusthet; samsvar med grunnlov og internasjonale forpliktelser. Stortinget, Justisdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet (KMD), Datatilsynet, NOU-utvalg. Balansere direkte deltakelse med representativt system; kompleksitet i lovgivning; internasjonal rett. Institusjonell Kapasitetsbygging Rekonfigurere offentlig forvaltning for samarbeid; utvikle nye roller (f.eks. digitale tilretteleggere); omfattende opplæring av ansatte. Sterkt lederskap; endringsvilje i forvaltningen; tilstrekkelige ressurser for opplæring og omstilling. Departementene, Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ), KS, kommuner, fylkeskommuner, universiteter/høyskoler. Byråkratisk treghet; silotenkning; mangel på kompetanse; motstand mot maktforskyvning. Teknologisk Infrastruktur-utvikling Bygge/anskaffe sikre, skalerbare og inkluderende e-deltakelsesplattformer; implementere robust digital ID; utvikle etisk KI for styringsstøtte; etablere åpen data-infrastruktur. Høy sikkerhet og personvern-by-design; brukervennlighet; interoperabilitet; skalerbarhet; etisk KI-utvikling. Digitaliseringsdirektoratet (Digdir), Nkom, private teknologileverandører, forskningsmiljøer (f.eks. Insight-senteret). Høye utviklings- og vedlikeholdskostnader; teknologisk kompleksitet; rask teknologisk foreldelse; leverandøravhengighet. Digital Inkludering & Kompetanseheving Universell tilgang til bredbånd/enheter; målrettede opplæringsprogrammer for alle aldre/grupper; veiledningstjenester; universell utforming av plattformer. Høy digital deltakelse på tvers av demografi; reell kompetanseheving; tillit til digitale verktøy. Digdir, Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet, KS, biblioteker, frivillige organisasjoner (f.eks. Seniornett), skoler. Vedvarende digitale skiller (ferdigheter, motivasjon, tilgang); nå ut til sårbare grupper; språkbarrierer. Etisk Styring & Cybersikkerhet Utvikle og håndheve etiske retningslinjer for KI og databruk; etablere tilsynsorganer; implementere robuste cybersikkerhetstiltak; sikre transparens i algoritmer. Høy tillit til systemets integritet og rettferdighet; effektiv beskyttelse mot trusler; ansvarlighet. Datatilsynet, Nkom, Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), KI-Norge (Digdir), etiske råd. Balansere innovasjon med regulering; håndtere nye trusselbilder; sikre algoritmisk rettferdighet; internasjonal koordinering. Fremme "Dugnadsånd"-kultur i Digital Kontekst Designe plattformer som oppmuntrer til frivillig samarbeid og kollektiv innsats; støtte digitale frivillighetsinitiativer; anerkjenne og verdsette digitale bidrag. Aktiv og bred deltakelse fra sivilsamfunnet; følelse av eierskap og felles formål; meningsfulle bidragsmuligheter. Frivillighet Norge, lokale frivillige organisasjoner, kommuner (f.eks. Trondheims temaplan), sosiale entreprenører, utdanningsinstitusjoner. Overføre tillit og sosial kapital til digitale rom; unngå utnyttelse av frivillig arbeid; sikre kvalitet og bærekraft i frivillige bidrag.

Kilder for tabellinnhold:.2 V. Den Vitale Rollen til Borgerengasjement og "Dugnadsånd" Et velfungerende Samarbeidende Super E-Demokrati er uløselig knyttet til et dypt og kontinuerlig borgerengasjement, samt evnen til å mobilisere kollektiv innsats. I norsk sammenheng blir konseptet "dugnadsånd" spesielt relevant som en kulturell ressurs for å realisere dette. A. Mekanismer for Dyptgripende og Kontinuerlig Borgerengasjement For at et super e-demokrati skal være mer enn en teknologisk fasade, må det legge til rette for genuint og vedvarende engasjement. Dette innebærer å bevege seg på tvers av deltakelsesspekteret – fra kun å informere og konsultere, til aktivt å involvere, samarbeide med, og til syvende og sist myndiggjøre borgerne.7 I en slik modell er borgere ikke passive mottakere av informasjon eller sporadiske bidragsytere, men aktive medskapere av offentlig verdi. Digitale plattformer er sentrale verktøy for å realisere dette. Verktøy som nettbaserte diskusjonsfora, samskapingsplattformer (f.eks. Mural, OpenIDEO 61), verktøy for deltakende budsjettering 88, og systemer for borger-tilbakemeldinger 11 kan tilrettelegge for ulike former for engasjement. Det er imidlertid avgjørende å anerkjenne at digitale kanaler må suppleres med fysiske møteplasser og muligheter for deltakelse for å sikre inkludering og nå ut til alle samfunnssegmenter (hybrid deltakelse).12 For å opprettholde engasjement og systemets legitimitet, må borgernes bidrag ha en synlig og reell innvirkning på politikk og beslutninger.12 Dette krever klare tilbakemeldingssløyfer og transparens i hvordan innspill blir brukt og vurdert i de videre politiske prosessene. B. "Dugnadsånd": Definering av den Norske Ånden for Frivillig Kollektiv Innsats "Dugnad" er et særnorsk begrep som beskriver en tradisjon for frivillig, ubetalt fellesarbeid, dypt forankret i landets agrare historie og kulturarv.8 Det betegner kollektiv innsats, hjelp, støtte og dyd.9 Kjerneelementene i en tradisjonell dugnad inkluderer typisk ubetalt arbeid, fysisk samvær, definerte oppgaver, og ofte en sosial samling i etterkant, noe som fremmer både fellesskapsbygging og en form for sosial kontroll.9 Dugnaden er egalitær i sin natur, der alle kan bidra uavhengig av status eller ferdigheter.9 Samfunnsverdien av dugnadsånden er betydelig. Den bidrar til sosial samhørighet, sivil dyd, tillit (mellommenneskelig, systemisk og institusjonell), og er en viktig del av fundamentet for den norske velferdsstaten.55 Den legemliggjør etoset om den "sosialt ansvarlige borger".9 I moderne tid har konseptet blitt metaforisk utvidet til å omfatte kollektive anstrengelser på ulike områder, inkludert for å nå politiske mål, som for eksempel "flyktningdugnad" eller koronapandemiens "dugnad".8 C. Integrering av "Dugnadsånd" i Digitale Samarbeidsplattformer Å overføre en tradisjonelt fysisk og lokal praksis som dugnad til det digitale rommet byr på både utfordringer og muligheter.90 Utfordringer kan være å opprettholde den sosiale tilknytningen og sikre inkludering, mens muligheter kan ligge i å skalere deltakelsen og engasjere nye grupper. For å lykkes, må digitale plattformer designes slik at de oppmuntrer til samarbeid, delt eierskap og en følelse av kollektivt formål, og slik speiler de felleskapelige aspektene ved dugnaden.57 Dette kan innebære bruk av spillifiseringselementer, funksjoner for fellesskapsbygging og anerkjennelse av bidrag. Konseptet "Digital Dugnad", slik det er utforsket av Silvija Seres, kan referere til kollektive, frivillige anstrengelser for å forme Norges digitale fremtid, inkludert samskaping av politikk og samfunnsløsninger gjennom digitale midler.92 Dette antyder et rammeverk for å kanalisere frivillige bidrag innenfor sivilsamfunnsteknologi. Eksisterende frivillige organisasjoner kan spille en nøkkelrolle som partnere i å mobilisere digital dugnad, da de utgjør en viktig demokratisk infrastruktur og arenaer for deltakelse.96 Trondheim kommunes "Temaplan for frivillighet" anerkjenner trenden med digital frivillighet og planlegger digitale verktøy for å støtte dette.98 For å motivere til digital kollektiv handling er felles interesser, klare mål, effektiv koordinering og synlige resultater avgjørende, både online og offline.91 En vellykket digital integrering av dugnadsånden vil avhenge av evnen til å kultivere en følelse av delt formål og gjensidig forpliktelse på nettet. Dette er krevende uten fysisk tilstedeværelse og eksisterende sosiale bånd, og plattformene må derfor bevisst designes for å fremme slike kvaliteter. Hvis digitale plattformer forblir rent transaksjonelle eller individualistiske, vil de ikke fange essensen av dugnad. Funksjoner som fremmer fellesskap, felles mål og anerkjennelse av kollektiv innsats blir derfor helt sentrale. D. Etiske Imperativer i et Super E-Demokrati Et avansert system som Samarbeidende Super E-Demokrati medfører også betydelige etiske utfordringer som må håndteres proaktivt: Bekjempelse av Misinformasjon og Manipulasjon i Nettbasert Deliberasjon: Trusler: Falske nyheter, "deepfakes", algoritmisk forsterkning av splittende innhold, trollhærer og kildehacking kan undergrave informert offentlig debatt og tillit.29 Tiltak: Investering i nyheter av offentlig interesse, mekanismer for faktasjekking, opplæring i mediekunnskap, plattformansvar og teknologier for å avdekke manipulasjon.34 Norges strategi inkluderer å styrke motstandskraften mot desinformasjon.39 Adressering av Algoritmisk Skjevhet i Sivilsamfunnsteknologi: Risikoer: Algoritmer brukt i sivilsamfunnsteknologi (f.eks. for ressursallokering, informasjonsfiltrering, identifisering av deltakere) kan reflektere og forsterke eksisterende samfunnsmessige skjevheter (kjønn, rase, politisk orientering), noe som fører til urettferdige utfall og forsterker ulikheter.6 Tiltak: Rettferdighetsrevisjoner ("fairness audits"), verktøy for skjevhetsdeteksjon, mangfoldige og representative treningsdata, transparens i algoritmisk design, og menneskelig tilsyn.25 Sikring av Personvern og Etisk KI-styring: Bekymringer: Innsamling og bruk av store mengder borgerdata på e-demokratiplattformer reiser betydelige personvernhensyn.6 Bruk av KI i offentlig beslutningstaking krever sterke etiske rammeverk.24 Tiltak: Overholdelse av personvernlovgivning (f.eks. GDPR i Norge 65), prinsipper for innebygd personvern ("privacy-by-design"), dataanonymisering, sikker datalagring, transparens i databruk, etablering av etiske råd for KI, og klare ansvarlighetsmekanismer.25 Norges etablering av "KI-Norge" og adopsjon av EUs KI-forordning er skritt i denne retningen.28 Det er en iboende etisk spenning i et "super e-demokrati": Samtidig som det sikter mot større inkludering og deltakelse, kan de sofistikerte teknologiene (spesielt KI) som kreves, introdusere nye former for ekskludering (algoritmisk skjevhet, personvernrisiko) hvis de ikke proaktivt og grundig styres. "Super"-aspektet forsterker både det demokratiske potensialet og de etiske risikoene. Videre blir konseptet "digitalt medborgerskap" 102 helt sentralt. Et super e-demokrati krever ikke bare tilgang, men også ferdigheter, kritisk tenkning og etisk forståelse for at borgerne skal kunne navigere i komplekse digitale miljøer og delta på en ansvarlig måte. Utdanningstiltak 47 blir derfor kritiske for å bygge denne kapasiteten i befolkningen. VI. Finansiering av Forskning, Utvikling og Implementering Realiseringen av et Samarbeidende Super E-Demokrati krever betydelige og vedvarende investeringer gjennom hele livssyklusen – fra grunnforskning og konseptutvikling, via pilotprosjekter og eksperimentering, til storskala implementering og kontinuerlig drift og videreutvikling. En diversifisert og strategisk tilnærming til finansiering er derfor avgjørende. A. Modeller for Finansiering av Grunnforskning og Teknologisk Utvikling Den tidlige fasen, som involverer teoretisk utforskning, utvikling av nye konsepter og grunnleggende teknologisk R&D, er ofte preget av høy usikkerhet og lang tidshorisont. Slik aktivitet er typisk avhengig av offentlig og akademisk finansiering: Offentlige Forskningsråd: Norges forskningsråd (NFR): Som Norges sentrale organ for finansiering av forskning, vil NFR være en nøkkelaktør. Selv om det per i dag ikke finnes et spesifikt program for "super e-demokrati", er relevante satsingsområder som åpen vitenskap, datahåndtering 106, og innovasjon i offentlig sektor 48 dekkende. Forskningssenteret "Insight" sitt forslag til NFR om KI i lokale demokratiske økosystemer 24 og PostLocal-prosjektet om unges e-deltakelse 108 illustrerer relevante R&D-finansieringsbehov. NFR vil være en primær kilde for å finansiere grunnforskning knyttet til de teoretiske, etiske og tekniske aspektene ved et super e-demokrati. EU-finansieringsprogrammer: Programmer som Horisont Europa og andre EU-initiativer støtter ofte forskning og innovasjon innen demokrati, digital transformasjon og borgerengasjement. Norge deltar i mange EU-initiativer.107 Programmet Digitalt Europa (DIGITAL) støtter områder som KI, cybersikkerhet og digitale ferdigheter.109 Dette åpner muligheter for norske forskere og institusjoner til å samarbeide internasjonalt og sikre finansiering for R&D relevant for super e-demokrati. Universitetsledede Initiativer: Programmer som SPARK Social Innovation ved UiO, som støtter overføring av forskning til samfunnsnyttig anvendelse med toårig finansiering 111, kan finansiere mindre forskningskomponenter eller prototyper innenfor rammen av et super e-demokrati. B. Finansiering av Pilotprosjekter og Eksperimentering Når grunnleggende konsepter er utviklet, er det behov for pilotprosjekter og eksperimentering for å teste ut ulike modeller og teknologier i praksis. Her kan følgende finansieringskilder være aktuelle: Statlige Innovasjonsordninger: Stimulab (Digdir & DOGA): Tilbyr finansiering (ca. 5 mill. NOK per prosjekt) og veiledning til brukersentrerte innovasjonsprosjekter i norsk offentlig sektor, med fokus på tidligfaseutvikling og eksperimentering.67 Denne modellen er svært relevant for pilotering av spesifikke komponenter eller lokale instanser av et super e-demokrati. PILOT-E (NFR, Innovasjon Norge, Enova mfl.): En "fast-track" finansieringsmodell for bedrifter som utvikler miljøvennlig energiteknologi, fra idé til marked, som involverer koordinert støtte fra flere offentlige organer.112 Selv om den er sektorspesifikk, kan dens samarbeidsbaserte offentlige finansieringsmodell inspirere modeller for komplekse samfunnsinnovasjoner som super e-demokrati. Disse modellene viser en norsk presedens for dedikert offentlig finansiering av eksperimentering og innovasjon, som kan tilpasses demokratisk innovasjon. Innovasjon Norge: Tilbyr tilskudd, lån og innovasjonskontrakter, ofte rettet mot SMBer og oppstartsbedrifter.48 Innovasjonskontrakter, som krever en pilotkunde (f.eks. en offentlig etat), er spesielt relevante for å utvikle og teste e-demokratiløsninger med offentlige sluttbrukere. C. Bærekraftig Finansiering for Storskala Implementering Overgangen fra pilotfase til bred implementering og drift krever mer langsiktige og robuste finansieringsmodeller: Offentlig Sektor-investeringer og Budsjettering: Direkte statlig finansiering og budsjettallokeringer vil være essensielt for å bygge og vedlikeholde kjerneinfrastruktur, plattformer og operasjonell kapasitet for et nasjonalt eller utbredt super e-demokratisystem.46 Norges nasjonale digitaliseringsstrategier 22 innebærer allerede betydelige offentlige investeringer i digital infrastruktur og tjenester. Spesifikke bevilgninger for kommunal innovasjon og digitalisering, noen ganger kanalisert gjennom organer som KS eller Fylkesmennene, er også relevante.76 Offentlig-Private Partnerskap (OPP): Samarbeid mellom offentlig sektor og private selskaper for å utvikle, implementere eller forvalte aspekter ved super e-demokratiets infrastruktur eller tjenester.61 Eksempler finnes innen helseteknologi og tjenesteyting i distriktene i Norden.117 Innovasjon Norges HPO-prosjekter og innovasjonskontrakter involverer ofte OPP-dynamikk.114 OPP kan utnytte privat sektors teknologiske ekspertise og investeringer, men krever nøye styring for å sikre offentlig interesse og etiske standarder. Rollen til Filantropiske Stiftelser og Finansiering av Sivilsamfunnsteknologi: Stiftelser som Gjensidigestiftelsen og Sparebankstiftelsen DNB støtter ulike samfunnsnyttige prosjekter, inkludert noen relatert til ungdomsengasjement, demokrati og lokalsamfunnsinitiativer.119 Selv om det ikke er deres primære fokus, kan de være potensielle finansiører for spesifikke aspekter eller pilotprosjekter, spesielt de med sterke komponenter av samfunns- eller ungdomsengasjement. Internasjonale finansiører som CIVICUS tilbyr tilskudd til digitalt demokrati og resiliens, selv om de ofte er rettet mot det globale sør eller kontekster med begrenset sivilt handlingsrom 123; modeller kan tilpasses. Norad støtter sivilsamfunn i utviklingsland, inkludert demokratifremmende tiltak.124 Utforsking av Deltakende Budsjettering for E-demokratiinfrastruktur: Deltakende budsjettering (DB) lar innbyggere direkte bestemme hvordan offentlige midler skal brukes.88 Selv om det vanligvis brukes til lokale prosjekter, kan prinsippet tilpasses for å la innbyggere gi innspill om prioritering og finansiering av aspekter ved selve super e-demokratisystemet, noe som kan øke eierskap og legitimitet. Finansiering av DB-initiativer kommer ofte fra å allokere en prosentandel av årlige driftsbudsjetter.88 Folkefinansiering (Crowdfunding) og Lokalsamfunnsbaserte Tilskudd: Folkefinansiering kan være en metode for å finansiere spesifikke prosjekter eller forretningsideer, inkludert innovative.125 Dette kan være aktuelt for mindre, lokalsamfunnsdrevne e-demokrativerktøy eller -funksjoner. D. Strategiske Finansielle Overveielser En flertrinns, diversifisert finansieringsstrategi er helt nødvendig. Grunnleggende R&D krever tålmodig offentlig/akademisk finansiering (NFR, EU). Pilotering og eksperimentering kan utnytte innovasjonstilskudd (Stimulab, Innovasjon Norge). Storskala implementering vil kreve betydelige, vedvarende offentlige investeringer, potensielt supplert med OPP og, for spesifikke komponenter, filantropisk eller lokalsamfunnsbasert finansiering. Ulike finansieringskilder passer til ulike risikoprofiler og utviklingsstadier.24 Det norske innovasjonsøkosystemet, med aktører som NFR, Innovasjon Norge, Digdir og KS, utgjør et sterkt eksisterende rammeverk.48 Å fremme et "super e-demokrati" kan imidlertid kreve mer eksplisitt koordinering og dedikerte finansieringsstrømmer for demokratisk innovasjon, ikke bare teknologisk eller tjenesteinnovasjon. "Insight" KI-senterforslaget 24 tar sikte på å fylle et slikt tomrom for KI i lokaldemokratiet. En bredere strategi for super e-demokrati vil trenge lignende dedikert fokus. Videre må "verdiskaping"- og "samfunnsnytte"-kriteriene som ofte brukes av finansiører (f.eks. Innovasjon Norge 115, NFR 48) defineres nøye for demokratiske innovasjoner. "Avkastningen på investeringen" er ikke rent økonomisk, men inkluderer økt legitimitet, tillit og sivil helse, som er vanskeligere å kvantifisere, men like viktige.2 Finansieringskriterier må tilpasses denne realiteten. Tabell 3 presenterer en oversikt over diversifiserte finansieringsmodeller for initiativer knyttet til Samarbeidende Super E-Demokrati. Tabell 3: Diversifiserte Finansieringsmodeller for Initiativer innen Samarbeidende Super E-Demokrati Finansieringsmodell Beskrivelse/Mekanisme Egnethet (FoU, Pilot, Oppskalering) Nøkkelaktører/Eksempler (Norske & Internasjonale) Potensielle Fordeler Potensielle Ulemper/Risikoer Nasjonale Offentlige Tilskudd (NFR-type) Direkte statlig støtte til forskningsprosjekter via konkurransebaserte utlysninger, ofte med krav om akademisk kvalitet og samfunnsrelevans. FoU, tidlig pilotering Norges forskningsråd (NFR), EU (Horisont Europa). Muliggjør grunnforskning og langsiktig kompetansebygging; uavhengighet. Lange søknadsprosesser; kan være lite fleksibelt; fokus på akademisk output fremfor umiddelbar implementering. Målrettede Innovasjonsfond (Stimulab-type) Offentlige midler øremerket for eksperimentering og innovasjon i offentlig sektor, ofte med veiledning og krav om brukersentrering og tverrfaglighet. Pilotering, konseptutvikling Stimulab (Digdir/DOGA), PILOT-E (NFR, Innovasjon Norge, Enova). Fremmer risikotaking og læring; raskere fra idé til testing; fokus på praktiske løsninger. Begrenset finansiering per prosjekt; avhengig av politisk vilje for kontinuitet; utfordringer med oppskalering. Offentlig-Privat Partnerskap (OPP) Samarbeidsavtaler mellom offentlige og private aktører for utvikling, finansiering og/eller drift av tjenester eller infrastruktur. Pilotering, oppskalering Innovasjon Norge (innovasjonskontrakter), kommuner/statlige etater i samarbeid med teknologiselskaper. Mobiliserer privat kapital og ekspertise; risikodeling; potensial for effektivitet og innovasjon. Komplekse kontrakter; risiko for at offentlig interesse underordnes profitt; utfordringer med transparens og ansvarlighet. Filantropi / Tilskudd fra Sivilsamfunnsaktører Støtte fra private stiftelser, ideelle organisasjoner eller bedrifters samfunnsansvar (CSR) til prosjekter med samfunnsnyttig formål. Pilotering, spesifikke komponenter Gjensidigestiftelsen, Sparebankstiftelsen DNB, internasjonale stiftelser (f.eks. CIVICUS for visse kontekster). Fleksibel finansiering; kan støtte nisjeområder eller grasrotinitiativer; fokus på sosial verdi. Ofte prosjektbasert og kortsiktig; kan være uforutsigbart; potensial for agenda-setting fra giver. Internasjonale Samarbeidstilskudd (EU-type) Midler fra overnasjonale organer (f.eks. EU) for prosjekter som fremmer felles europeiske mål, ofte med krav om internasjonalt samarbeid. FoU, pilotering, nettverksbygging EU-programmer (Digitalt Europa, Horisont Europa), Nordisk Ministerråd. Tilgang til større ressurspooler og nettverk; fremmer kunnskapsdeling og standardisering. Konkurranseutsatt; byråkratisk; kan kreve betydelig administrativ kapasitet. Deltakende Budsjettering for Infrastruktur Allokering av en del av offentlig budsjett der borgere direkte deltar i å beslutte hvordan midlene skal brukes, potensielt for e-demokrativerktøy. Spesifikke komponenter, lokal tilpasning Kommuner, fylkeskommuner. Øker eierskap og legitimitet; sikrer at løsninger møter reelle brukerbehov. Kan være tidkrevende; krever god tilrettelegging; risiko for at tekniske behov overses av kortsiktige preferanser. Folkefinansiering (Crowdfunding) Innsamling av små bidrag fra et stort antall mennesker, vanligvis via nettbaserte plattformer, for å finansiere et spesifikt prosjekt eller initiativ. Småskala pilotering, tilleggsfunksjoner Uavhengige utviklergrupper, lokalsamfunnsinitiativer. Demokratiserer finansiering; bygger engasjement og fellesskap rundt et prosjekt. Usikkerhet om måloppnåelse; begrenset egnethet for store, komplekse systemer; krever markedsføringskapasitet.

Kilder for tabellinnhold:.24 VII. Konklusjon: Kursen mot et Samarbeidende Super E-Demokrati Analysen av konseptet "Samarbeidende Super E-Demokrati" avdekker et ambisiøst, men potensielt transformativt, veikart for fremtidens demokratiske styresett. Det representerer en visjon der teknologi og dyptgripende menneskelig samarbeid smelter sammen for å skape mer inkluderende, responsive og legitime demokratiske prosesser. A. Syntese av Transformativt Potensial og Iboende Kompleksiteter Samarbeidende Super E-Demokrati, slik det er konseptualisert i denne rapporten, bygger på styrkene til e-demokrati, samarbeidende e-demokrati, samarbeidende styring og deltakende demokrati. Dets "super"-natur ligger i en dypere integrasjon av disse elementene, forsterket av etisk anvendt avansert teknologi som KI, og en fundamental forpliktelse til kontinuerlig borger-medskaping gjennom hele politikk-syklusen. Potensialet for å adressere vedvarende demokratiske defekter – som tillitskrise, polarisering og borgerlig fremmedgjøring – er betydelig. Videre kan det frigjøre kollektiv intelligens og innovasjonskraft for å løse komplekse samfunnsutfordringer mer effektivt. Samtidig er veien mot et slikt system belagt med betydelige kompleksiteter. Teknologiske utfordringer knyttet til sikkerhet, personvern og algoritmisk rettferdighet er formidable. Institusjonelle reformer krever en vilje til maktdeling og en omstilling av byråkratiske kulturer. Juridiske rammeverk må tilpasses for å legitimere nye former for digital deltakelse og beslutningstaking. Sosiokulturelle barrierer, inkludert den digitale kløften og varierende grad av digital kompetanse, må overvinnes for å sikre reell inkludering. Etiske dilemmaer knyttet til databruk, KI-styring og risikoen for manipulasjon krever kontinuerlig årvåkenhet. Finansieringen av forskning, utvikling og storskala implementering representerer også en betydelig, men ikke uoverkommelig, utfordring som krever diversifiserte og langsiktige strategier. B. Strategiske Anbefalinger for Aktører i Norge og Internasjonalt For å navigere denne kompleksiteten og realisere potensialet, kreves en samordnet innsats fra flere hold: For Politiske Beslutningstakere: Utvikle en klar nasjonal visjon og strategi for å fremme samarbeidende super e-demokrati, integrert med eksisterende digitaliserings- og reformagendaer for offentlig sektor. Dette bør inkludere langsiktige mål og målbare indikatorer. Prioritere og drive frem juridiske og institusjonelle reformer som er nødvendige for å muliggjøre og legitimere dypere former for digital borgermedvirkning og -beslutningstaking, inkludert en revurdering av kommunelovens bestemmelser og potensielt nasjonale rammer for borgerinitiativer. Sikre vedvarende offentlige investeringer i grunnleggende digital infrastruktur, universell tilgang, digital kompetanseheving for hele befolkningen, og etisk forsvarlig KI-styring. Fremme en kultur for eksperimentering, læring og tilpasning innen offentlig sektor, der pilotprosjekter verdsettes og feiltrinn ses på som læringsmuligheter. For Forskere (Statsvitenskap, Sosiologi, Informasjonsteknologi, Etikk, Jus): Drive tverrfaglig forskning for ytterligere å definere de teoretiske fundamentene, praktiske mekanismene og etiske beskyttelsestiltakene for et super e-demokrati. Metodologier som aksjonsforskning, deltakende design og sosioteknisk systemanalyse vil være sentrale.12 Utvikle og evaluere nye modeller og verktøy for digitalt samarbeid, deliberasjon og beslutningstaking, med særlig fokus på inkludering, skalerbarhet og motstandskraft mot manipulasjon. Kritisk vurdere de samfunnsmessige konsekvensene, inkludert risiko for ekskludering, skjevheter og maktkonsentrasjon. Utvikle robuste metoder for å måle den demokratiske legitimiteten og effektiviteten til e-deltakelsestiltak.145 For Teknologer og Plattformutviklere: Designe og bygge sikre, tilgjengelige, inkluderende og etisk forsvarlige plattformer for super e-demokrati, med innebygd personvern ("privacy-by-design") og forklarbar KI ("explainable AI"). Samarbeide tett med samfunnsvitere, etikere, politiske beslutningstakere og borgere gjennom hele design- og utviklingsprosessen, i tråd med prinsipper for deltakende design. For Sivilsamfunnsorganisasjoner og Borgere: Engasjere seg aktivt og kritisk i utviklingen og implementeringen av super e-demokratitiltak, og fungere som pådrivere og vaktbikkjer. Spille en nøkkelrolle i å fremme en digital "dugnadsånd", mobilisere lokalsamfunn og sikre at mangfoldige stemmer blir hørt. Fremme digital kompetanse, kritisk mediebruk og etisk bevissthet i befolkningen. C. Avsluttende Refleksjon over Demokratiets Fremtid i den Digitale Tidsalder Veien mot et Samarbeidende Super E-Demokrati er utvilsomt krevende og fylt med usikkerhet. Det er imidlertid en visjon som tilbyr et overbevisende alternativ til status quo, en mulighet for en mer engasjert, responsiv og robust demokratisk fremtid. Det representerer en bevegelse bort fra en forestilling om demokrati som primært periodiske valg, mot et levende, kontinuerlig og samskapende engasjement mellom borgere og de som styrer. Suksess vil avhenge av en samlet, samarbeidsorientert innsats fra alle samfunnsaktører, forankret i demokratiske verdier og en forpliktelse til å utnytte teknologiens transformative kraft til det felles beste. Realiseringen av et slikt system er ikke et forutbestemt teknologisk utfall, men resultatet av bevisste politiske valg, strategiske investeringer og kontinuerlig samfunnsmessig læring og tilpasning. Det krever en proaktiv, snarere enn reaktiv, tilnærming til å forme demokratiets fremtid i den digitale tidsalderen. Selv om den norske konteksten, spesielt med sin "dugnadsånd" og høye sosiale tillit, kan tilby unike fordeler for å pilotere og utvikle slike avanserte modeller, er kjerneprinsippene og utfordringene knyttet til utviklingen av et super e-demokrati globalt relevante.1 Norge kan potensielt tjene som en foregangsmodell, men lærdommer herfra vil måtte tilpasses ulike sosiokulturelle og politiske kontekster internasjonalt. Den pågående søken etter mer meningsfulle og effektive former for demokrati er en felles menneskelig bestrebelse, og Samarbeidende Super E-Demokrati tilbyr et rikt og fruktbart felt for videre utforskning og innovasjon. Referanser Challenges to Democracy | Daniel Ziblatt, Professor of Government & Director, Center for European Studies, brukt juni 5, 2025, https://dziblatt.scholars.harvard.edu/challenges-democracy Trust and democracy | OECD, brukt juni 5, 2025, https://www.oecd.org/en/topics/trust-and-democracy.html Democratic deficit | EBSCO Research Starters, brukt juni 5, 2025, https://www.ebsco.com/research-starters/social-sciences-and-humanities/democratic-deficit Democratic deficit | Political Science, Globalization & Democracy - Britannica, brukt juni 5, 2025, https://www.britannica.com/topic/democratic-deficit E-democracy - Wikipedia, brukt juni 5, 2025, https://en.wikipedia.org/wiki/E-democracy www.atlantis-press.com, brukt juni 5, 2025, https://www.atlantis-press.com/article/126011250.pdf Collaborative e-democracy - Wikipedia, brukt juni 5, 2025, https://en.wikipedia.org/wiki/Collaborative_e-democracy The Norwegian Dugnad in Times of COVID-19 - Brage INN, brukt juni 5, 2025, https://brage.inn.no/inn-xmlui/bitstream/handle/11250/3176264/Nacey2024.pdf?sequence=4&isAllowed=y uia.brage.unit.no, brukt juni 5, 2025, https://uia.brage.unit.no/uia-xmlui/bitstream/handle/11250/3157271/Article.pdf?sequence=4&isAllowed=y Optimising E-Government Technologies to Leverage the Effectiveness of E-Democracy in the 21st Century | CME Live Open Access, brukt juni 5, 2025, https://www.wecmelive.com/open-access/optimising-egovernment-technologies-to-leverage-the-effectiveness-of-edemocracy-in-the-21st-century.pdf E-Democracy in E-Government - Number Analytics, brukt juni 5, 2025, https://www.numberanalytics.com/blog/e-democracy-in-e-government E-demokrati - regjeringen.no, brukt juni 5, 2025, https://www.regjeringen.no/no/tema/kommuner-og-regioner/kommunestruktur/Verktoy/lokaldemokrativeilederen/kommunen-og-innbyggerne/e-demokrati/id2425554/ Kartlegging over digitale verktøy for e-demokrati i kommuner 2018. - Medvirkning.no, brukt juni 5, 2025, https://www.medvirkning.no/wp-content/uploads/KMD-Kartlegging-digitale-medier-oktober-2018.pdf E-Democracy: digital tools for enhanced participation - Eligo Voting, brukt juni 5, 2025, https://eligovoting.com/e-democracy-digital-tools-for-participation/ (PDF) Collaborative Governance in the Digital Transformation Age ..., brukt juni 5, 2025, https://www.researchgate.net/publication/371998507_Collaborative_Governance_in_the_Digital_Transformation_Age_A_Systematic_Literature_Review_with_Bibliometric_Mapping Collaborative Governance - Participedia, brukt juni 5, 2025, https://participedia.net/method/collaborative-governance Public administration in the era of digital and collaborative governance: a bibliometric analysis, brukt juni 5, 2025, https://journal.unismuh.ac.id/index.php/Otoritas/article/download/15911/8204 What is participatory democracy? - Go Vocal, brukt juni 5, 2025, https://www.govocal.com/blog/what-is-participatory-democracy Impact of Information and Communication Technologies on Democratic Processes and Citizen Participation - MDPI, brukt juni 5, 2025, https://www.mdpi.com/2075-4698/15/2/40 From Consultation to Collaboration: Building Trust through Participatory Democracy, brukt juni 5, 2025, https://cityleadership.harvard.edu/from-consultation-to-collaboration-building-trust-through-participatory-democracy/ 6 benefits of citizen engagement for effective governance, brukt juni 5, 2025, https://www.rocket.chat/blog/citizen-engagement-benefits Digital agenda for Norway in brief - regjeringen.no, brukt juni 5, 2025, https://www.regjeringen.no/en/dokumenter/digital-agenda-for-norway-in-brief/id2499897/?ch=8 Norway leading in digitalization, but not everyone is benefitting - OsloMet, brukt juni 5, 2025, https://www.oslomet.no/en/research/featured-research/norway-leading-digitalization-not-everyone-benefitting Can artificial intelligence strengthen local democracy? Yes, claims ..., brukt juni 5, 2025, https://www.uib.no/en/infomedia/175734/can-artificial-intelligence-strengthen-local-democracy-yes-claims-professor-and AI Governance in Practice: Strategies for Ethical Implementation at Scale, brukt juni 5, 2025, https://magnimindacademy.com/blog/ai-governance-in-practice-strategies-for-ethical-implementation-at-scale/ AI Governance Guide: Implementing Ethical AI Systems - Kong Inc., brukt juni 5, 2025, https://konghq.com/blog/learning-center/what-is-ai-governance 'Artificial intelligence should help people, not replace them' - Partner Science Norway, brukt juni 5, 2025, https://partner.sciencenorway.no/artificial-intelligence-sick-leave-technology/artificial-intelligence-should-help-people-not-replace-them/2514861 Paving the way for safe and innovative use of AI in Norway - regjeringen.no, brukt juni 5, 2025, https://www.regjeringen.no/en/aktuelt/gjor-norge-klar-for-trygg-og-innovativ-ki-bruk/id3093081/ Digital Democracy in a Divided Global Landscape | Carnegie Endowment for International Peace, brukt juni 5, 2025, https://carnegieendowment.org/research/2025/05/digital-democracy-in-a-divided-global-landscape The cyber impact on elections: safeguarding democracy in 2024 - BAE Systems, brukt juni 5, 2025, https://www.baesystems.com/en/insight/the-cyber-impact-on-elections-safeguarding-democracy-in-2024 Hoover initiative addresses the erosion of trust in American institutions | Stanford Report, brukt juni 5, 2025, https://news.stanford.edu/stories/2025/01/hoover-initiative-addresses-the-erosion-of-trust-in-american-institutions Six Ways to Repair Declining Social Trust, brukt juni 5, 2025, https://ssir.org/articles/entry/six_ways_to_repair_declining_social_trust How digital engagement could help restore democratic legitimacy ..., brukt juni 5, 2025, https://www.wiltonpark.org.uk/idea/how-digital-engagement-could-help-restore-democractic-legitimacy/ Demokrati, teknologi og ytringsfrihet - Teknologirådet, brukt juni 5, 2025, https://teknologiradet.no/project/demokrati-teknologi-og-ytringsfrihet/ Five ways to counter dissatisfaction with democracy | Nesta, brukt juni 5, 2025, https://www.nesta.org.uk/blog/five-ways-counter-dissatisfaction-democracy/ What Causes a Lack of Civic Engagement Between Residents and ..., brukt juni 5, 2025, https://publicinput.com/wp/dictionary/why-is-civic-engagement-low-between-residents-and-government/ Digitalization of the welfare state – risks and opportunities in Norway - EUROSHIP, brukt juni 5, 2025, https://euroship-research.eu/2022/11/30/digitalization-of-the-welfare-state-risks-and-opportunities-in-norway/ Digital inkludering | Digdir, brukt juni 5, 2025, https://www.digdir.no/digital-inkludering/digital-inkludering/5760 Norway's Digital Priorities - IGF 2025, brukt juni 5, 2025, https://www.igf2025.no/norways-digital-priorities.html Online Election Manipulation Is a Challenge for Democracy. It's About to Get a Whole Lot Worse. | TechPolicy.Press, brukt juni 5, 2025, https://www.techpolicy.press/online-election-manipulation-is-a-challenge-for-democracy-its-about-to-get-a-whole-lot-worse/ Media Manipulation & Disinformation - Data & Society Research Institute, brukt juni 5, 2025, https://datasociety.net/research/media-manipulation/ The Digital Norway of the Future – National Digitalisation Strategy 2024–2030 - Regjeringen.no, brukt juni 5, 2025, https://www.regjeringen.no/contentassets/c499c3b6c93740bd989c43d886f65924/en-gb/pdfs/digitaliseringsstrategi_eng.pdf the most digitalised country in the world - The Digital Norway of the Future - regjeringen.no, brukt juni 5, 2025, https://www.regjeringen.no/en/dokumenter/the-digital-norway-of-the-future/id3054645/?ch=2 Digital sikkerhet og personvern i ny nasjonal digitaliseringsstrategi - KiNS, brukt juni 5, 2025, https://www.kins.no/aktuelt/dv-digital-sikkerhet-og-personvern-i-ny-nasjonal-digitaliseringsstrategi/ Fremtidens digitale Norge – nasjonal digitaliseringsstrategi 2024–2030 - Regjeringen.no, brukt juni 5, 2025, https://www.regjeringen.no/contentassets/c499c3b6c93740bd989c43d886f65924/no/pdfs/nasjonal-digitaliseringsstrategi_ny.pdf The Digital Government strategy in Norway, brukt juni 5, 2025, https://www.georgejamesconsulting.com/post/the-digital-government-strategy-in-norway Sikre en fremtidsrettet digital kompetanse - regjeringen.no, brukt juni 5, 2025, https://www.regjeringen.no/no/tema/statlig-forvaltning/it-politikk/ny-nasjonal-digitaliseringsstrategi/3.5sikre-en-fremtidsrettet-digital-kompetanse/id3054292/ www.forskningsradet.no, brukt juni 5, 2025, https://www.forskningsradet.no/siteassets/publikasjoner/1253979441423.pdf www.digdir.no, brukt juni 5, 2025, https://www.digdir.no/media/1309/download Government at a Glance 2023: Norway - OECD, brukt juni 5, 2025, https://www.oecd.org/en/publications/government-at-a-glance-2023_c4200b14-en/norway_2d302411-en.html Innst. 114 S (2022-2023) - stortinget.no, brukt juni 5, 2025, https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2022-2023/inns-202223-114s/?all=true Innbyggerforslag - regjeringen.no, brukt juni 5, 2025, https://www.regjeringen.no/contentassets/7596a2d77524488d88a32f58a5aeac36/innbyggerforslag.pdf Prevailing Approaches and Practices of Citizen Participation in ..., brukt juni 5, 2025, https://www.mdpi.com/2412-3811/5/4/36 Lima | Strengthening Participatory Governance Through Resilience and Tech-Enabled Democratic Innovations | Journal of Deliberative Democracy, brukt juni 5, 2025, https://delibdemjournal.org/article/id/1613/ FINLAND AND NORWAY – HIGH-TRUST SOCIETIES IN THE COVID-19 PANDEMIC Silvia Hedenigg, PhD - Publishing Services, brukt juni 5, 2025, https://pubs.lib.umn.edu/index.php/ijps/article/download/4340/3033/21945 Essential Guide to Collaborative Governance in Public Policy, brukt juni 5, 2025, https://www.numberanalytics.com/blog/collaborative-governance-public-policy-guide www.pdx.edu, brukt juni 5, 2025, https://www.pdx.edu/policy-consensus-center/policy-consensus-center/sites/g/files/znldhr3416/files/2020-06/1-Building-a-Collaborative-Governance-Framework.pdf Lovgivning og digitalisering - Lov&Data, brukt juni 5, 2025, https://lod.lovdata.no/article/2025/03/Lovgivning%20og%20digitalisering Rammeverk for digital samhandling | Digdir, brukt juni 5, 2025, https://www.digdir.no/digital-samhandling/rammeverk-digital-samhandling/2148 9 Demokrati mellom valg - NOU 2001: 3 - regjeringen.no, brukt juni 5, 2025, https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2001-03/id143453/?ch=10 Maximizing Impact via Collaborative Governance in Public Policy - Number Analytics, brukt juni 5, 2025, https://www.numberanalytics.com/blog/maximizing-impact-collaborative-governance-policy Electronic ID | Norge.no, brukt juni 5, 2025, https://www.norge.no/en/digital-citizen/electronic-id Showing your ID to get online might become a reality – a closer look at the EU's new age verification app - European Digital Rights (EDRi), brukt juni 5, 2025, https://edri.org/our-work/showing-your-id-to-get-online-might-become-a-reality-a-closer-look-at-the-eus-new-age-verification-app/ Digital deltaking og utanforskap | Tilsynet for universell utforming av ikt, brukt juni 5, 2025, https://www.uutilsynet.no/innsikt-og-analyse/digital-deltaking-og-utanforskap/884 Data protection laws in Norway, brukt juni 5, 2025, https://www.dlapiperdataprotection.com/?t=law&c=NO About us - Datatilsynet, brukt juni 5, 2025, https://www.datatilsynet.no/en/about-us/ Dette er Stimulab | Digdir, brukt juni 5, 2025, https://www.digdir.no/stimulab/dette-er-stimulab/786 Politidirektoratet: Innbyggerstemmen | Digdir, brukt juni 5, 2025, https://www.digdir.no/stimulab/politidirektoratet-innbyggerstemmen/3287 Stimulab-prosjekt er finalist til internasjonal designpris | Digdir, brukt juni 5, 2025, https://www.digdir.no/stimulab/stimulab-prosjekt-er-finalist-til-internasjonal-designpris/5022 Politiets årsrapport - 2024 - Regjeringen.no, brukt juni 5, 2025, https://www.regjeringen.no/globalassets/departementene/jd/dokumenter/tildelingsbrev-og-arsrapporter/2024/politiets-arsrapport-2024.pdf Politiets arbeid med Stimulab gav innbyggerne en stemme - DOGA, brukt juni 5, 2025, https://doga.no/aktiviteter/design-og-innovasjon/stimulab/prosjekter/innbyggerstemmen-med-denne-metoden-tar-politiet-innbyggernes-stemme-inn-i-arbeidet/ Stimulab | Digdir, brukt juni 5, 2025, https://www.digdir.no/innovasjon/stimulab/1706 Publikasjoner - KS Digital, brukt juni 5, 2025, https://ksdigital.no/publikasjoner/ KS Digital: Hjem, brukt juni 5, 2025, https://ksdigital.no/ Conference: eKommune 2025, brukt juni 5, 2025, https://www.digitresearchschool.no/events/ekommune-4xz8r Prop. 146 S (2012–2013) - Regjeringen.no, brukt juni 5, 2025, https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop-146-s-2012-2013/id726677/?ch=4 5. Regjeringens strategi for innovasjon i kommunesektoren - stortinget.no, brukt juni 5, 2025, https://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2012-2013/inns-201213-500/5/ VEILEDER FOR LOKALDEMOKRATI, brukt juni 5, 2025, https://img1.custompublish.com/getfile.php/3143098.2251.dwuyvptwyv/Lokaldemokrativeileder.pdf?return=www.setesdal.no Evaluering av lokaldemokratiprogrammet: Lokaldemokratiet i ..., brukt juni 5, 2025, https://www.samfunnsforskning.no/prosjekter/arkiv/evaluering-av-lokaldemokratiprogrammet Jo Saglie - Institutt for samfunnsforskning, brukt juni 5, 2025, https://www.samfunnsforskning.no/personer/vit/josag/ Marte Winsvold - Institutt for samfunnsforskning, brukt juni 5, 2025, https://www.samfunnsforskning.no/personer/vit/martew/ Evaluering av lokaldemokratitiltak i foregangskommuner - regjeringen.no, brukt juni 5, 2025, https://www.regjeringen.no/contentassets/89a327dfd20f405bab4775e99977c7a9/evaluering-av-lokaldemokratitiltak-i-foregangskommuner.pdf Dette kan norske kommuner gjøre for å styrke folks deltakelse i ..., brukt juni 5, 2025, https://www.norceresearch.no/aktuelt/dette-kan-norske-kommuner-gjore-for-a-styrke-folks-deltakelse-i-politiske-saker Del 1 Kommuneproposisjonen 2025 - Prop. 102 S (2023–2024) - regjeringen.no, brukt juni 5, 2025, https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-102-s-20232024/id3039010/?ch=2 Tackling civic participation challenges with emerging technologies - OECD, brukt juni 5, 2025, https://www.oecd.org/en/publications/tackling-civic-participation-challenges-with-emerging-technologies_ec2ca9a2-en.html OECD Good Practice Principles for Public Service Design and Delivery in the Digital Age, brukt juni 5, 2025, https://www.oecd.org/en/publications/oecd-good-practice-principles-for-public-service-design-and-delivery-in-the-digital-age_2ade500b-en.html A Manager's Guide to Evaluating Citizen Participation - Maxwell School of Citizenship and Public Affairs, brukt juni 5, 2025, https://www.maxwell.syr.edu/docs/default-source/ektron-files/a-managers-guide-to-evaluating-citizen-participation-nabatchi-ibm-center-for-the-business-of-government-tina-nabatchi.pdf?sfvrsn=8b84776c_7 Participatory Budgeting – Participedia, brukt juni 5, 2025, https://participedia.net/method/participatory-budgeting Dugnad: A Fact and a Narrative of Norwegian Prosocial Behavior ..., brukt juni 5, 2025, https://www.researchgate.net/publication/337231000_Dugnad_A_Fact_and_a_Narrative_of_Norwegian_Prosocial_Behavior Open Objects – 'Every age has its orthodoxy and no orthodoxy is ..., brukt juni 5, 2025, https://www.openobjects.org.uk/ Diverseek Collective Action: Exploring Its Role and Importance in ..., brukt juni 5, 2025, https://diverseek.com/blogs/collective-action-understanding-its-role-and-importance/ Digital Dugnad - what does Norway's future look like? - dekode, brukt juni 5, 2025, https://dekode.no/en/articles/digital-dugnad-hvordan-ser-norges-fremtid-ut/ Student-Teacher Communication in the Time of Corona - NUAS, brukt juni 5, 2025, https://nuas.org/event/student-teacher-communication-in-the-time-of-corona/ FHI-app skal lagre info om dine bevegelser i 30 dager - NRK, brukt juni 5, 2025, https://www.nrk.no/norge/fhi-app-skal-lagre-info-om-dine-bevegelser-i-30-dager-1.14963187 Flotte representanter for totalforsvaret - Norsk TotalforsvarsForum, brukt juni 5, 2025, https://www.totalforsvar.no/wp-content/uploads/2023/10/Nyhetsbrev-utgivelse-02-2022.pdf Kan de frivillige organisasjonene bidra til å… | Frivillighet Norge, brukt juni 5, 2025, https://www.frivillighetnorge.no/nyheter/kan-de-frivillige-organisasjonene-bidra-til-a-gjore-det-norske-demokratiet-mer-robust Frivilligheten avgjørende for demokratiet nasjonalt og globalt, brukt juni 5, 2025, https://www.frivillighetnorge.no/nyheter/frivilligheten-avgj%C3%B8rende-for-demokratiet-nasjonalt-og-globalt www.trondheim.kommune.no, brukt juni 5, 2025, https://www.trondheim.kommune.no/globalassets/10-bilder-og-filer/07-kultur-og-idrett/frivillighet/temaplan-for-frivillighet-2023-2027.pdf Algorithmic Bias and Civic Engagement → Scenario, brukt juni 5, 2025, https://prism.sustainability-directory.com/scenario/algorithmic-bias-and-civic-engagement/ Algorithmic Political Bias in Artificial Intelligence Systems - PMC - PubMed Central, brukt juni 5, 2025, https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC8967082/ brukt januar 1, 1970, https://www.datatilsynet.no/aktuelt/kunstig-intelligens/ Conditions for learning in higher education and work – COOL – Forskning - NTNU, brukt juni 5, 2025, https://www.ntnu.no/ipl/cool Digiskills (avsluttet) - Institutt for medier og kommunikasjon - Det humanistiske fakultet, brukt juni 5, 2025, https://www.hf.uio.no/imk/forskning/prosjekter/digiskills/ Nyankomne flyktningers digitale hverdag, brukt juni 5, 2025, https://arkiv.imdi.no/contentassets/698e4682fa8142568d43508676afd9d7/proba-rapport-2022-05-nyankomne-flyktningers-digitale-hverdag.pdf Nine Elements of Digital Citizenship - Casey County Schools, brukt juni 5, 2025, https://www.casey.kyschools.us/nine-elements-of-digital-citizenship The Research Council of Norway's Policy for Open Access to Research Data - OECD, brukt juni 5, 2025, https://www.oecd.org/en/publications/access-to-public-research-data-toolkit_a12e8998-en/the-research-council-of-norway-s-policy-for-open-access-to-research-data_0ee734bf-en.html Innovasjon i offentlig sektor - Norges forskningsråd, brukt juni 5, 2025, https://www.forskningsradet.no/siteassets/publikasjoner/1254032549913.pdf Konsept for styrket demokratimedvirkning - Prosjektbanken - Norges forskningsråd, brukt juni 5, 2025, https://prosjektbanken.forskningsradet.no/project/FORISS/310122 The road ahead - Our new digital world - regjeringen.no, brukt juni 5, 2025, https://www.regjeringen.no/en/dokumenter/var-nye-digitale-kvardag/id2828388/?ch=6 European Democracy Support Annual Review 2024, brukt juni 5, 2025, https://carnegieendowment.org/research/2025/01/european-democracy-support-annual-review-2024?lang=en TIK highlights social innovation - TIK Centre for Technology ... - UiO, brukt juni 5, 2025, https://www.sv.uio.no/tik/english/about/news/2025/tik-highlights-social-innovation.html PILOT-E – Finansieringstilbud til norsk næringsliv | Enova, brukt juni 5, 2025, https://www.enova.no/pilot-e/ Pilot-E - STIP Compass - OECD, brukt juni 5, 2025, https://stip.oecd.org/moip/case-studies/2 Innovation Norway – Analysis - IEA, brukt juni 5, 2025, https://www.iea.org/articles/innovation-norway Funding for innovation projects | Innovation Norway, brukt juni 5, 2025, https://en.innovasjonnorge.no/article/funding-for-innovation-projects 2 Innovasjon i offentlig sektor - Meld. St. 30 (2019–2020) - regjeringen.no, brukt juni 5, 2025, https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-30-20192020/id2715113/?ch=2 Scaling up Nordic impact through public procurement - Nordregio, brukt juni 5, 2025, https://pub.nordregio.org/wp-2023-1-scaling-up-nordic-impact-through-public-procurement/public-private-partnerships.html High Potential Opportunities (HPO) - Innovation Norway, brukt juni 5, 2025, https://en.innovasjonnorge.no/article/high-potential-opportunities-(hpo) Gir 25 millioner til forebygging av radikalisering og ekstremisme. | Gjensidigestiftelsen, brukt juni 5, 2025, https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/18059513/gir-25-millioner-til-forebygging-av-radikalisering-og-ekstremisme?publisherId=16416575&lang=no Stiftelser og givere - Stipendportalen.no, brukt juni 5, 2025, https://stipendportalen.no/organisasjonsguiden Nå kan enda flere få pengestøtte fra Sparebankstiftelsen DNB, brukt juni 5, 2025, https://www.dnb.no/dnbnyheter/no/samfunn/sparebankstiftelsen-dnb-vil-gi-enda-mer-pengestotte-i-ar Bevisstgjøre og engasjere ungdom i demokrati og ytringsfrihet - Sparebankstiftelsen, brukt juni 5, 2025, https://sparebankstiftelsen.no/bevisstgjore-og-engasjere-ungdom-i-demokratiske-verdier/ Digital Resiliency Grants - Civicus, brukt juni 5, 2025, https://www.civicus.org/index.php/what-we-do/enabling-and-resourcing/digital-democracy-initiative/digital-resiliency-grants For partners | Norad.no, brukt juni 5, 2025, https://www.norad.no/en/for-partners/ The Crowdfunding Platforms Financing Models Analysis - SHS Web of Conferences, brukt juni 5, 2025, https://www.shs-conferences.org/articles/shsconf/pdf/2023/21/shsconf_shcms2023_02032.pdf Digital democracy: A systematic literature review - Frontiers, brukt juni 5, 2025, https://www.frontiersin.org/journals/political-science/articles/10.3389/fpos.2023.972802/full Freedom in the World Research Methodology, brukt juni 5, 2025, https://freedomhouse.org/reports/freedom-world/freedom-world-research-methodology Methodology for integrating blockchain into digital governance systems: analysis of challenges, benefits, and opportunities for society - Oxford Academic, brukt juni 5, 2025, https://academic.oup.com/spp/advance-article/doi/10.1093/scipol/scaf022/8127872 A Methodology for Digital Government Transformation - Journal of Economics, Business and Management, brukt juni 5, 2025, https://www.joebm.com/vol5/521-TB1012.pdf Participatory Design Theory: Using Technology and Social Media to Foster Civic Engagement - Routledge, brukt juni 5, 2025, https://www.routledge.com/Participatory-Design-Theory-Using-Technology-and-Social-Media-to-Foster-Civic-Engagement/Devisch-Huybrechts-DeRidder/p/book/9780367665296 The first fifty years of civic design - Nava, brukt juni 5, 2025, https://www.navapbc.com/insights/the-first-fifty-years-of-civic-design Moving Toward Paradigms and Patterns of Transformative Innovation in Public Sector Labs, brukt juni 5, 2025, https://rsdsymposium.org/innovation-in-public-sector-labs/ Innovative Approaches to Public Service Through Institutionalized Action Research: Reflections from Law and Social Work - Law Review - UA Little Rock, brukt juni 5, 2025, https://ualr.edu/lawreview/2011/10/17/417-2/ Reconceptualizing Democratic Innovation - Berghahn Journals, brukt juni 5, 2025, https://www.berghahnjournals.com/view/journals/democratic-theory/9/2/dt090205.pdf Exploring Worldwide Democratic Innovations - A Series of Case Studies, brukt juni 5, 2025, https://epd.eu/news-publications/exploring-worldwide-democratic-innovations-a-series-of-case-studies/ Choosing the right participation methods: A step-by-step guide - Go Vocal, brukt juni 5, 2025, https://www.govocal.com/blog/choosing-the-right-participation-method business.leeds.ac.uk, brukt juni 5, 2025, https://business.leeds.ac.uk/research-stc/doc/socio-technical-systems-theory#:~:text=Socio%2Dtechnical%20theory%20has%20at,parts%20of%20a%20complex%20system. Sociotechnical system - Wikipedia, brukt juni 5, 2025, https://en.wikipedia.org/wiki/Sociotechnical_system Enhancing Interdisciplinary Research & Scholarship with AI | Dartmouth Libraries, brukt juni 5, 2025, https://www.library.dartmouth.edu/news/enhancing-interdisciplinary-research Equitable and Just Digital Society: Developing Interdisciplinary Skills and Knowledge, brukt juni 5, 2025, https://civis.eu/en/learn/civis-courses/equitable-and-just-digital-society-developing-interdisciplinary-skills-and-knowledge Hvordan står det til med demokratiet? - NUPI, brukt juni 5, 2025, https://www.nupi.no/skole/hvor-hender-det/2023/hvordan-staar-det-til-med-demokratiet Digitalisering av velferdstjenester: - UiS Brage, brukt juni 5, 2025, https://uis.brage.unit.no/uis-xmlui/bitstream/handle/11250/3138073/no.uis%3Ainspera%3A231448708%3A231456177.pdf?sequence=1&isAllowed=y Department for E-Governance and Administration - Donau-Universität Krems, brukt juni 5, 2025, https://www.donau-uni.ac.at/en/university/faculties/business-globalization/departments/e-governance-administration.html E-Government and Information Technology Management: Concepts and Best Practices - Amazon.com, brukt juni 5, 2025, https://www.amazon.com/Government-Information-Technology-Management-Practices/dp/0999235958 Measuring political legitimacy in two dimensions: internal and external measures - Frontiers, brukt juni 5, 2025, https://www.frontiersin.org/journals/political-science/articles/10.3389/fpos.2024.999743/full Identifying sources of democratic legitimacy: A multilevel analysis - Astrid-online.it, brukt juni 5, 2025, https://www.astrid-online.it/static/upload/protected/HUAN/HUANG-CHANG-CHU-ElectoralStudies-n.27_03-2008.pdf